Overvåkning av forurensningsituasjonen i indre Oslofjord 1995

Abstract

Observasjoner fra 1995 (siktedyp og klorofyll-a) viste at forholdene i overflatelaget var de dårligste på 1990-tallet som følge av blomstringer av planteplankton i juni og august. Blomstringen i juni skyldes sannsynligvis en kombinasjon av dels den raske overgangen fra relativt kaldt til varmere vær, som ga en miniflom i elvene og ekstra stor tilførsel av næringssalter fra overløp, spesielt fra renseanlegget i Bekkelagsbassenget, samt innvirkningen fra den store vårflommen i Drammenselva og Glomma. Fra midten av juli og ut august var det ytterligere en oppblomstring (som i 1994) av planktonalgen Emiliania huxleyi som misfarget overflatevannet. Imidlertid var siktedypet i perioden 1991-95 fortsatt bedre enn i 1973-82 (men ikke like klart bedre sammenlignet med somrene 1983-1990) og planteplanktonbiomassen (klorofyll-a) i overflatevann mindre. I Bunnefjorden var dypvannsfornyelse dårlig i 1994/95 og fjorden hadde gjennomgående lave oksygenkonsentrasjoner med dannelse av store mengder hydrogensulfidholdig vann (råttent vann) om høsten. De dårlige oksygenforholdene - også høyt opp i vannmassen - var forutsetningen for den fiskedød i Paddehavet og havnebassenget som ble observert ved et par tilfeller høsten 1995. I Vestfjorden var dypvannsfornyelsen meget god og oksygenforholdene i dypvannet også klart bedre enn gjennomsnittlige forhold i 1973-82.