Nedbryting av DDT i sedimenter og bioakkumulering i sedimentlevende dyr. (Metabolization of DDT in sediments and bioaccumulation in sediment dwelling organisms)

Abstract

DDT og nedbrytningsproduktene DDD og DDE ble påvist i bunnsedimenter fra Gullaugbukta i Drammensfjorden og fra Lierelva. I oksiske sedimenter dominerte DDE som er den stabileste og mest giftige komponenten. I anoksiske sedimenter dominerte DDD. Eksperimentelt arbeid med de forurensede sedimentene for å studere opptak av DDT, DDD og DDE i børstemark (Nereis diversicolor) og nettsnegl (Nassarius reticulatus) ble utført ved NIVAs marine forskningsstasjon Solbergstrand. Resultatene viste at det etter 28 dager var et betydelig opptak i begge organismene, spesielt av metabolittene DDD og DDE. Det var lineær sammenheng mellom opptak i de sedimentlevende dyra og nivåene av DDD og DDE i sedimentene. De høyeste konsentrasjonene av DDT og DDE ble målt i nettsnegl, trolig på grunn av høyt fettinnhold. Det kan konkluderes med at sedimenter kontaminert med DDT representerer en forsuringskilde ettersom DDT, DDD og DDE er biotilgjengelig for Nereis og Nassarius.