Begroing i drikkevannsledninger

Abstract

Det er en kjennsgjerning at biofilmer etableres i dagens drikkevannsledninger til tross for behandling. Biofilmene kan fungere som kilde for humanpatogene bakterier (og andre mikroorganismer) og i tillegg spille en vesentlig rolle ved forringelse av vannkvalitet og ledningsnett. I rapporten gis en oversikt over nødvendige fysisk/kjemiske egenskaper i vann og ledningsnett for etablering av biofilmer. Videre er sammenhengen mellom begroingspotensialet (AOC) og henholdsvis totalt organisk karbon (TOC) og farge studert. Begroingspotensialet er også målt som funksjon av molekylestørrelse på det organiske materialet. Mens vannets farge i hovedsak er knyttet til organisk materiale med molvekt mindre enn 1000. Forskjellene i begroingspotensialet i ferskt humusvann og i en innsjø nedstrøms viste seg å ha sammenheng med innholdet av totalt organisk karbon, og da spesielt organisk materiale med molvekt mindre enn 1000. Ulike metoder for vannbehandling kan redusere eller øke begroingspotensialet. Rapporten er basert på et litteraturstudium og vannanalyser.