Regional undersøkelse av miljøgifter i innsjøsedimenter Delrapport 1. Organiske mikroforurensninger

Abstract

Det ble undersøkt konsentrasjoner av organiske mikroforurensninger (PCB, PAH, DDT med nedbrytnings-produkter, HCH, HCB og OCS) i overflatesedimenter i 69 innsjøer i Sør og Midt-Norge. Lokale utslipp til vann i nedbørfeltet har forurenset enkelte innsjøer, spesielt med klororganiske forbindelser. De atmosfæriske avsetningene (fra lokale og fjerntliggende kilder) synes imidlertid å være hovedårsaken til forhøyede konsentrasjoner av organiske mikroforurensninger i sedimenter, spesielt i innsjøer fra de sydligste delene av landet. De høyeste verdiene av PAH (20-90 mg/kg) som ble observert i undersøkelsen var såvidt høye at biologiske effekter ikke kan utelukkes. Dette gjelder spesielt i innsjøene langs kysten fra Grenlandsområdet til Lista der høye PAH-konsentrasjoner også ledsages av forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller og klorerte organiske forbindelser. Det regionale mønsteret for konsentrasjonene av de klororganiske forbindelsene skiller seg noe fra PAH'ene. Det var blant annet flere innsjøer som har hatt utslipp til vann i nedbørfeltene (direkte eller indirekte via deponi/forurenset jord) slik som Tveitavatn i Bergen (PCB), Åklangen i Hedmark (lindan), Orrtunvannet i Bergen (HCB) og Langtjern i Lørenskog (oktaklorstyren). I den førstnevnte innsjøen var konsentrasjonen så høy (ca 120 µg/kg, PCB7) at biologiske effekter ikke kan utelukkes. Kildene for de fleste av disse utslippene er foreløpig ukjente. Det var generelt en mindre forurensningsgrad for PCB enn tilfelle var for PAH. Med unntak av innsjøer med antatte punktutslipp til vann så ble de høyeste konsentrasjonene av PCB og DDT funnet i Grenlandsregionen og nedover langs Sørlandskysten.