Resipientvurdering av Stjørdalsfjorden i forbindelse med utslipp av glykolbasert avisingsvæske

Abstract

Hensikten med undersøkelsen har vært å vurdere Stjørdalsfjorden som resipient for et dykket utslipp av glykolbasert avisningsvæske på ca. 30 m dyp. I beste fall vil utslippet være ute av Stjørdalsfjorden før nedbrytningen av glykol starter, mens i verste fall vil noe glykol kunne bli nedbrutt i Stjørdalsfjorden. Ved maksimal avrenning av glykol vil oksygenforbruket i et begrenset vannsjikt i en kort periode i verste fall kunne være 13-20% av tilgjengelig oksygenmengde i den vannmassen det kommer i kontakt med dvs. 1-1,6 mg O2/l. En oksygenreduksjon til 6,4 mg O2/l vil, ut fra SFT sine vannkvalitetskriterier, medføre at vannmassene går fra tilstandsklasse I (meget god) til tilstandsklasse II (god). Oksygenforbruket ved et middelutslipp av glykol vil imidlertid være under 1% og knapt være målbart. Et overflateutslipp til elva vil i sin helhet brytes ned i overflatelaget i Strindfjorden etter betydelig fortynning. Ut fra beregnete konsentrasjoner etter primærfortynning vil utslippet av avisningsvæske etter dagens kunnskap, ikke ha noen toksisk effekt av betydning hverken ved utslipp til sjø eller elv.