Vannkvaliteten i Øystre Slidre-vassdraget og Strondafjorden. Tidsutviklingen fra 1987-89 til 1997
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/209699Utgivelsesdato
1998Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NIVA-rapporter [6999]
Sammendrag
Innsjøene i Øystre Slidre-vassdraget kan betegnes som lite forurenset av næringssalter med en beskjeden planktonisk algevekst. Mengdene var omtrent like store som i Randsfjorden og Tyrifjorden, men lavere enn i Mjøsa. Det ble ikke observert vesentlige endringer i konsentrasjonene av næringssalter og alger i Volbufjorden og Sæbufjorden siden observasjonene i 1987-89. Algemengden hadde imidlertid økt noe i Heggefjorden. Årsaker til dette kan bl.a. være at andelen effektive algebeitere i dyreplanktonet var noe mindre i -97, men en redusert vanngjennomstrømning som følge av Lomenreguleringen kan også være en forklaring. Mesteparten av forurensnings- skapende aktiviteter er konsentrert til områdene nær vassdraget. Reguleringen førte til at fortynnende fjellvann ble ført over fra øvre deler av Øystre Slidre-vassdraget til Vestre Slidre. Tiltak for å begrense forurensningene har medvirket til at det ikke har oppstått negative effekter av Lomenoverføringen, muligens med unntak av i Heggefjorden. Reduksjonen i vannutskifting som følge av denne overføringen ble vesentlig større i Heggefjorden enn i de nedenforliggende innsjøene. I Strondafjorden ble det registrert en svak øking i middelkonsentrasjonen av fosfor i perioden 1992-96, men ingen ytterlige økning i 1997. Innsjøens vannkvalitet kan betegnes som moderat forurenset av næringssalter, og situasjonen synes fortsatt å være labil. Mengden og sammensetningen av alger på 1990-tallet plasserer innsjøen nær overgangssonen mellom en næringsfattig og en middels næringsrik tilstand. I 1997 var konsentrasjonene av næringssalter og alger relativt lave, men et betydelig innslag av kisalger på forsommeren indikerte likevel noe økt tilgang på næringssalter. Strondafjorden bør overvåkes årlig, Heggefjorden noe mindre hyppig f.eks. hvert 3. år, mens de øvrige innsjøene kan undersøkes etter ca. 10 år.