Overvåking av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser

Abstract

Utlekkingen av bly og kobber fra deponerte prosjektiler var størst i Steinsjøfeltet og i skytefeltet på Evjemoen. Vannkvaliteten i bekkene som avvanner feltskytebaner og kulefangervoller i disse feltene har vært svært dårlig og konsentrasjonene har generelt sett vært stigende. I de andre feltene (Terningmoen, Sætermoen, Mauken og Porsangermoen) har ikke høge verdier og noen negativ utvikling med hensyn til metallkonsentrasjonene i bekkene blitt observert. Disse regionale forskjellene skyldes i hovedsak i jordmonnets evne til å redusere korrosjonshastigheten og hindre mobilisering og uttransport av kobber og bly. Feltene Nord-Norge er best stilt i denne sammenheng. Den negative utviklingen i Steinsjøfeltet og på Evjemoen skyldes i hovedsak sporsetting og/eller graving i deponiene. Kalkfella som ble bygd på Steinsjøfeltet fungerte ikke tilfredsstillende. Vi anbefaler derfor kalking av hele området der de mest utsatte deponiene befinner seg. Dette vil i de fleste tilfeller være et tilstrekkelig tiltak. Demolering av ammunisjon i Lærdal har hatt en beskjeden, og kun lokal innvirkning på vannkvaliteten i Nivla. Denne virksomheten forurenser ikke Lærdalselva med kobber og bly. Testsenteret på Bradalsmyra har ikke forurenset Veltmannåa, men enkelte tilfeller med høge konsentrasjoner i bekkene som avvanner bygningsmassene og utviklingsanlegget har blitt observert. Overvåkingen, som baserer seg på analyser av metallkonsentrasjoner i vannmoser, har vist seg å være en svært god metode for å gi svar på de ønskede problemstillinger. Forsvarets egne folk har deltatt i prøveinnsamling og erfaringene med denne ordningen har vært svært positiv. Vi kan derfor si at denne overvåkingen har vært kostnadseffektiv, informativ og brukervennlig. Den har gitt alle berørte skytefeltsadministrasjoner muligheter til å dokumentere betydningen av utslippene og eventuelt resultat av utførte tiltak.