Biotilgjengelighet av Hg, Cd, PCB og DDT under reoksidasjon av anoksiske sedimenter fra Drammensfjorden

Abstract

Tiltak mot eutrofiering vil kunne gjenopprette tilfredstillende oksygenforhold i mange sedimenter som har vært anoksiske i en periode med store utslipp av både næringssalter og miljøgifter. Potensialet for overføring av miljøgifter i næringskjeden under reoksidasjon og rekolonisering av slike sedimenter ble undersøkt eksperimentelt i et meso-skala forsøk med sedimentseksjoner overført fra Drammensfjorden til Marin Forskningstasjon Solbergstrand. Forsøket ble gjennomført ved å erstatte det sulfidholdige vannet over sedimentene med kontinuerlig tilførsel av oksisk sjøvann, og deretter følge variasjoner i miljøgiftinnholdet i sedimenter og porevann samt akkumulering i børstemark og blåskjell. Forsøket viste at organismene utnyttet det organiske materialet akkumulert i anoksisk sediment til vekst og øket fettinnhold, men det ble verken observert remobilisering av miljøgifter eller bioakkumulering til verdier vesentlig utover definerte bakgrunnsnivå. Metallinnholdet i organismene syntes primært kontrollert via konsentrasjoner i porevannet, observert eller estimert fra løselighetsprodukter av de respektive metallsulfidene. Innholdet av PCB var positivt korrelert med vekst og fettinnhold i organismene. Konsentrasjonene av pp'-DDE endret seg lite i løpet av forsøket verken i sediment eller organismer. pp'-DDD akkumulerte både i blåskjell og børstemark slik at det ved slutten av forsøket ble observert nesten samme pp'-DDD/pp'-DDE metabolitt-forhold i sediment og organismer. pp'-DDT var rikelig tilstede i oksiske sedimenter og ble akkumulert i blåskjell, men forble under deteksjonsgrensen i anoksiske sedimenter og alle prøver av børstemark. Omsetningen av DDT-metabolittene i fjordmiljøet var til dels vanskelig å forklare på grunnlag av eksisterende kunnskap.