dc.contributor.author | Norgaard, E. | nb_NO |
dc.contributor.author | Liltved, H. | nb_NO |
dc.contributor.author | Skåra, T. | nb_NO |
dc.contributor.other | Ratnaweera, H. - Project manager | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Aust-Agder | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-08-01T10:42:32Z | |
dc.date.available | 2014-08-01T10:42:32Z | |
dc.date.issued | 1998 | nb_NO |
dc.identifier | 3888 | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 82-577-3474-8 | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1894-7948 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/209996 | |
dc.description.abstract | Prosjektet har fremskaffet en grunnresept for fremstilling av kitosan fra rekeskall. I prosjektperioden har fremstillingen delvis foregått i en 2-trinns ekstraksjonsprosess og delvis i en 3-trinns prosess. For å få et best mulig grunnlag å estimere blandforhold og kjemikaliebehov fra, er det etablert flere pilotanlegg for kitosanfremstilling i bedriften. Disse har vært basert på at flere kar står i serie. Erfaringene har vært at det kritiske trinn i prosessen er eksponeringsgraden av rekeskall/kitin for ekstrajonsvæskene, vel så mye som temperatur og konsentrasjon av ekstraktantene. Med grunnlag i disse erfaringene har bedriften, på egen hånd, utviklet et system der alle ekstraksjonsfaser foregår kun i ett kar. Produktene som fremstilles er høygradige (dokumentert ved bruk av NMR og måling i viskosimeter). For rensing av prosessavløpet med egenprodusert kitosan er det benyttet jar-tester for å bestemme fellingsbetingelser, og et flotasjonsanlegg for utprøving i større skala. Resultatene fra jar-testene tilsier gode resultater ved felling ved lav pH (5) og ca. 8 mg/l kitosan. Imidlertid er fnokkstrukturen under disse betingelsene så dårlig at separasjonen i flotasjonsanlegget fungerer suboptimalt. Ved høyere pH (>6.5) og høyere kitosan-doser (30-40 mg/l) fungerer seperasjonen i flotasjonsanlegget fungerer subotimalt. Ved høyere pH (>6.5) og høyere kitosan-doser (30-40 mg/l) fungerer separasjonen i flotasjonsanlegget godt. Renseeffektene med hensyn på KOF og SS vil ved belastninger på 1.5 - 1.8 m³/m² * time kunne forventes å ligge på henholdsvis 60-70% og 85-90%, mens ca. 50% av tot-N og tot-P fjernes. Ved å optimalisere separasjonstrinnet er det muligheter for å forbedre renseresultatet. Slammet som produseres har fin konsistens, med et tørrstoffinnhold på mellom 6 og 10 %. Slammets proteininnhold ligger på rundt 60% av TS, mens fett-innholdet er 5-6 % av TS. En hovedfraksjon i slamasken (5-10% av TS) er sannsynligvis kalkpartikler. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Havmannen A/S v/Dag Arntsen | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for vannforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NIVA-rapport;3888 | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge | nb_NO |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/ | nb_NO |
dc.subject | miljøteknologi | nb_NO |
dc.title | Produksjon av lavkvalitetskitosan fra rekeavfall og anvendelse i rensing av prosessavløp fra rekepillebedrift | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | Norsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water research | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 41 | nb_NO |
dc.subject.keyword | rekepilling | nb_NO |
dc.subject.keyword | kitosan | nb_NO |
dc.subject.keyword | avløpsrensing | nb_NO |
dc.subject.keyword | flotasjon | nb_NO |
dc.subject.keyword | wastewater treatment | nb_NO |
dc.subject.keyword | shrimp | nb_NO |
dc.subject.keyword | processing | nb_NO |
dc.subject.keyword | chitosan | nb_NO |
dc.subject.keyword | dissolved | nb_NO |
dc.subject.keyword | air | nb_NO |
dc.subject.keyword | flotation | nb_NO |
dc.relation.project | O-97003 | nb_NO |