Bruk av bark for vitalisering av skrinn jord og opparbeiding av nye jordbruksarealer

Abstract

Prosjektet Bruk av bark for vitalisering av skrinn jord og opparbeiding av nye jordbruksarealer er gjenomført for å 1) dokumentere omdanningen av bark lagt ut i lag på opp til 1 meters tykkelse på skrinne jordarealer 2) dokumentere kvaliteten i sigevann fra barkmassene og eventuelle endringer i sigevannskvaliteten over tid 3) foreslå rutiner ved bruk av bark for vitalisering av skrinn jord og opparbeiding av nye landbruksarealer. Etter kun 2 år er omdanningen av barken beskjeden. Sigevannet inneholder høye konsentrasjoner med organisk stoff, mens mangankonsentrasjonen er moderat høye. Nitrogeninnholdet og med noen unntak fosforinnholdet er gjennomgående lave. Det er foreløpig ikke observert endringer av hverken TOC, Mn eller Tot-N i bekkevann som fører fra lokaliteten. Konsentrasjonene av bly og kadmium i barken har vist seg å være lave. Produksjonen av raigras har vært noe lavere enn forventet, noe som kan forklares med tørre sommere, spesielt i 1997 og mangelfull vanning. Dyrking på bark krever gjødsling utover jordas behov p.g.a. et høyt overskudd av karbon i forhold til nitrogen og fosfor. Vannings- og gjødslingsstrategier må legges opp i samarbeide med fagfolk og tilpasses type produksjon og kvaliteten i det aktuelle toppdekket. Barklag på opptil 1 meter bør kunne anvendes for vitalisring av skrinn jord, dersom dette ikke kommer i konflikt med grunnvannsbrønner og /eller sårbare resipienter. Risikoen for avrenning av organisk stoff synes å være størst, spesielt i en innledende periode på 2-3 år. Når barken plasseres på løsmasser forventes ulike partikler, f.eks. mangan- og jernoksyder samt biomasse som er dannet ved nedbrytning av organisk stoff, å kunne holdes tilbake fra vannstrømmen. For å få til en mest mulig effektiv omdanning av barken og for å utnytte barkens potensiale som vannreservoir anbefales at tykkelsen på toppdekket ikke overskrider 15 cm.