Undersøkelse av vannkvalitet og økologiske forhold i Østmarka berørt av lekkasjene til Romeriksporten

Abstract

Rapporten omhandler undersøkelser av vannkvalitet og økologiske forhold som er foretatt i vassdrag i Oslo Østmarka i 1998. Dette var vassdrag som en antok var eller kunne bli berørt av lekkasjene til Romeriksporten. Undersøkelsene skulle belyse eventuelle skader og være et grunnlag for avbøtende tiltak, og har vært et samarbeid mellom Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI). NIVA har hatt ansvaret for undersøkelsene av de kjemisk-fysiske forholdene, planteplankton, dyreplankton og vannvegetasjon, mens LFI har hatt ansvaret for undersøkelsene av bunndyr og fisk. undersøkelsene av bunndyr og fisk. Basert på de fysisk-kjemiske analyseresultatene har en forsøkt å gi en bedømmelse av vannkvaliteten i de ulike lokalitetene ut fra SFT-veiledning 97:04: "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann". Bekke-/elvestasjoner: Ellingsrudvassdraget: Puttjernsbekken og Munkebekken klasse III (Mindre god tilstand), Ellingsrudelva v. Nuggerud klasse II (God tilstand), Ellingsrudelva v. Gamleveien klasse III (Mindre god tilstand), Ellingsrudelva v. Strømsveien klasse IV (Dårlig tilstand) og Ellingsrudelva v. Lørenskogveien klasse III-IV (Mindre god til dårlig tilstand). Ljanselvvassdraget: Ljanselva v. Skullerudstua klasse II-III (God til Mindre god tilstand) og Ljanselva v. Munkerudkleiva klasse IV-V (Dårlig til Meget dårlig tilstand. Innsjølokaliteter: Lutvann klasse I (Meget god tilstand), Nøklevann, Kroktjern og Søndre Puttjern klasse II (God tilstand), Nordre Puttjern klasse IV (Dårlig tilstand). Planteplankton og klorofyllanalysene viser at vannmassene i Lutvann var svært næringsfattig (oligo- til ultraoligotrofe), i Kroktjern næringsfattige (oligotrofe), i Nøklevann, Søndre Puttjern og Nordre Puttjern i en overgangsfase mellom næringsfattig og middels næringsrike (oligomesotrofe). Mens planteplanktonsamfunnene i Lutvann, Nøklevann, Kroktjern og Søndre Puttjern var normalt med stor artsdiversitet, viste analysene i Nordre Puttjern et utarmet planteplanktonsamfunn med liten artsdiversitet. Lekkasjene fra områdene rundt Nordre Puttjern til Romeriksporten har ført til at grunnvannsspeilet er senket og vannmassene i myrområdene rundt tjernet, som tidligere hadde anoksiske forhold, kom i kontakt med luft. Dette førte bl.a til at sulfider som pyritt (FeS2) ble oksydert til sulfater og at tilførselsvannet til Nordre Puttjern ble sterkt forsuret. Også kraftig økning i mengden av salter i dypvannet, med midlertidige meromiktiske forhold som resultat. Dyreplanktonet viste at det var et betydelig beitepress fra planktonspisende fisk i alle de undersøkte innsjøene, med unntak av Nordre Puttjern, men med et normalt artssamfunn for næringsfattige innsjøer. I Lutvann ble det registrert en midre biomasse av vannlopper og cyclopoide hoppekreps utover høsten. I Nordre Puttjern var dyreplanktonsamfunnet fattig og biomassen liten hele sesongen. Flere vanlige grupper var praktisk talt fraværende. Det synes som om mange arter hadde problemer med å overleve/reprodusere i den sure vannkvaliteten. Den delen av vannvegetasjonen (kortskuddsengene) i Lutvann, som ble tørrlagt i 1997 ble ødelagt men resten av vannvegetasjonen hadde samme utbredelse som tidligere. En regner med at vannvegetasjonen i Lutvann forholdsvis raskt vil etablere seg på ny i forhold til normalvannstanden, på samme måte som vegetasjonen har re-etablert seg på ny etter tidligere nedtappinger av innsjøen. Bunndyrsfaunaen i Lutvann var variert med marflo, asell og snegler som vanlige grupper. Samfunnet som helhet var variert og viste liten grad av forurensning. I Nøklevann var bunndyrssamfunnet fattigere. Asell ble ikke registrert og marflo var sjelden. Lutvannsbekken og Nøklevannsbekken hadde en sammensatt rentvannsfauna med flere arter av steinfluer. Kroktjernsbekken hadde et fattigere samfunn. Viktige næringsdyr for fisk som marflo, snegl og større insektlarver er følsomme for vannstandsvariasjoner. De produktive grunnområdene i Lutvann med vannvegetasjon vil være utsatt for vannstandssenking og kan føre til reduserte bestander av viktige næringsdyr for fisk. Ørreten i Lutvann var stor og av god kvalitet, men opprettholdelse av bestanden er avhengig av utsetting. Bare abbor som rovfisk i Lutvann. I Nøklevann mye abbor og gjedde. Større predasjon på ørret her. Ørret fra Lutvann bidro tidligere med hoveddelen av rekrutteringen til Nøklevann. Denne rekrutteringen er avhengig av stabil vannføring i Lutvannsbekken. Ny dam reduserer ørretens mulighet til å vandre mellom Lutvann og Lutvannsbekken. Det er gjort en vurdering av hvilke effekter redusert overføring av vann fra Nøklevann til Østensjøvann vil ha på algeproduksjonen ved at fosforbelastningen øker pga. redusert fortynning. Effekten av ulike reduksjoner i overføringsmengde er beregnet. For at en skal få økologisk bedre forhold i Østensjøvann må fosforkonsentrasjonen reduseres med 200 µg/l P. Overføring slik den skjer idag (40 l/s) reduserer med 50 µg/l P. Overføring av vann om vinteren er særdeles viktig for å hindre at fullstendig oksygensvinn kan inntre med fiskedød som resultat.