Overvåking av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser Resultater fra 8 års overvåking

Abstract

Vannmoser har vært benyttet som biomonitor ved måling av tidstrender i konsentrasjoner av bly og kobber i bekker som avvanner feltskytebaner, kulefangevoller og demoleringsfelt. Konsentrasjonene av disse metallene i vann var godt korrelert med konsentrasjonene i mosene for de ulike bekkene. Effektiviteten i opptaket av metallene i mosene var lavere når vannet inneholdt mer humus, fordi disse stoffene reduserer den biotilgjengelige andelen av totalkonsentrasjonen i vannet. I felter med klart vann og nær nøytral pH, var opptaket så effektivt at svært små endringer i vannkonsentrasjonen ga klare økninger i mosekonsentrasjonene. Mosene gir informasjon om mildere konsentrasjon av metaller i eksponeringsperioden og er i liten grad utsatt for kontaminering etter prøvetaking. Forsvarets egne folk har deltatt i prøveinnsamlingen, og dette har fungert meget bra. Ved bruk av biomonitorer er det mulig å utføre omfattende undersøkelser kostnadseffektivt og samtidig fremskaffe viktige data om forurensningsgrad og tidsutviklinger i vannkvalitet. forurensningsgrad og tidsutviklinger i vannkvalitet. Bekkene på Steinsjøen og Evjemoen hadde svært høge blykonsentrasjoner (5-150 µg/l) tilsvarende meget dårlig vannkvalitet. Spesielt gjalt dette bekker som avvanner feltskytebanene. Det har vært en klar tendens til økende konsentrasjoner i overvåkingsperioden 1991-1996 forårsaket av gravevirksomhet med økt drenering av deponiene som resultat. Siden 1996 har situasjonen vært relativt stabil med unntak av kobberkonsentrasjonen i Evjemoen's bekker som har sunket. I de andre feltene var forurensningsgraden mindre, med unntak av enkelte bekker der bruk av selvanvisere (fragmenterer prosjektilene) og graving/kjøring i deponiene skapte dårlig vannkvalitet. Det er lite sannsynlig at en mindre forurensningsgrad i f.eks. de nordnorske feltene skyldes lavere belastning (antall skudd), men at årsaken er å finne i et kalkrikere jordsmonn. Dette nedsetter korrosjonshastigheten av prosjektilene betydelig og fører til at metallene i hovedsak bindes opp deponistedet. De enkleste og mest effektive tiltakene som kan gjøres i de mest utsatte skytefeltene er kalking og hindre graving/sporsetting i deponiområdene. Spesielt viktig er dette for de nærmeste målområdene på feltskytebanene der innskutte mengder av bly og kobber er størst. Det er viktig at forurensninger ikke spres over større områder en nødvendig. Dette er gunstig både for brukere av vannet utenfor feltene og for Forsvaret, hvis feltet senere nedlegges og opprydding blir nødvendig.