Tiltaksorienterte miljøundersøkelser i Sørfjorden og Hardangerfjorden 1998. Delrapport 2. Miljøgifter i organismer

Abstract

I 1998 ble det for tredje år på rad registrert forhøyet konsentrasjon av PCB i torsk fra indre Sørfjorden. Nivået var det høyeste som er målt siden overvåkingen startet, med midlere overkonsentrasjoner i lever på 10/20 ganger. Manglende samsvar med data for skrubbe, de store individuelle forskjellene og til dels markerte svingninger mellom år, mangler forklaring. Spiseligheten av torsk fra indre fjord må bedømmes av næringsmiddelmyndighetene. Det ble også konstatert moderat til markert forhøyet innhold av DDT med nedbrytningsprodukter, mest i torsk fra indre Sørfjorden, men også i torsk o.a. fisk fra Strandebarm/Hardangerfjorden. Strandebarm/Hardangerfjorden. DDT-forurensning ble funnet på alle blåskjellstasjoner fra Odda til Hardangerfjorden, mest ved Kvalnes og Krossanes, der konsentrasjonene var det høyeste som er målt: ca. 20 ganger "høy bakgrunn". PCB-innholdet i skjell var "normalt" unntatt ved Tyssedal (ca. 5x "høy bakgrunn"). unntatt ved Tyssedal (ca. 5x "høy bakgrunn"). Blåskjell og tang var fortsatt markert til sterkt forurenset med metallene kvikksølv, kadmium, bly og sink verst for kadmium og bly i skjell og sink i tang, med maksimums overkonsentrasjoner på hvv. 15/30/10 ganger høy bakgrunn og klart sporbar påvirkning ut i Hardangerfjorden. Kvikksølvinnholdet i fisk var bare moderat forhøyet.