Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Miljøkonsekvenser av å grave ned vannledningen i vassdraget oppstrøms Eikeren

Abstract

I forbindelse med utbyggingen av Eikeren som ny vannkilde for Vestfold interkommunale vannverk er det aktuelt å legge vannledningen gjennom innsjøene Hillestadvannet, Haugestadvannet, Vikevannet og Bergsvannet. NIVA har gjennomført en analyse av hvilke konsekvenser dette har mht forurensning og akvatisk liv. Ledningen vil ikke synke mer enn 30-40 cm av seg selv i sedimentet i Hillestadvannet og Haugestadvannet, noe som betyr at den må graves ned langs hele traseen i disse grunne innsjøene. I de andre innsjøene må den bare graves ned i strandsonen ved ilandføringspunktene. Innholdet av miljøgiftene kvikksølv og PAH var lavt, og nær naturlig bakgrunnsnivå i alle innsjøene. Gravingen vil således ikke medføre noen remobilisering av tidligere tilførte miljøgifter. Innholdet av total fosfor var også lavt i sedimentene (<1 o/oo ). Kun en liten del av dette var biotilgjengelig. Oppvirvlingen av biotilgjengelig fosfor under graving (forutsatt vanlig gravemaskin) vil bli liten, (< 1% av årstilførsel) og vil stimulere algeveksten kun i liten grad. Dvs. det vil ikke bli merkbart for folk flest. Oppgrumsing og tilslamming vil kun få helt lokale effekter. For innsjøen som helhet vil turbiditeten kunne øke med 10% i graveperioden, men vil avta til normale verdier umiddelbart etter at arbeidet er ferdig. Ved ilandføringspunktene vil man gjøre lokal skade på rike vegetasjonsbelter, men tatt i betrakting at det er rikelig med slike områder i de berørte innsjøer vil dette være av liten betydning. Dessuten vil skadene repareres relativt raskt i slike næringsrike innsjøer. Leggingen av vannledningen gjennom innsjøene ser således ikke ut til å medføre noen skade av betydning hverken mht forurensning eller på akvatisk liv.