Eikeren som ny drikkevannskilde i Vestfold Eikeren som ny drikkevannskilde i Vestfold Betydning for vannføring, fisk og dyreliv, samt uttak av irrigasjonsvann i Vestfosselva og Loselva

Abstract

Vestfold Interkommunale Vannverks maksimale uttak av drikkevann (1200 l/s) vil, med unntak av for kraftproduksjon, ikke medføre merkbar reduksjon av vannføringen i Vestfosselva. Antallet nedpendlinger til minstevannføring vil imidlertid øke fra i dag ca 30 til ca 56 hvis man forutsetter at varigheten er som nå, dvs fra 1-3 timer. Dagens maksimale kapasitet for uttak av jordvanningsvann fra Vestfosselva og Loselva er 300 l/s. Fylkesmannens stipulering av vannføringsbehov for fortynning av forurensninger, samt hensynet til levekår for fisk, er 1000 l/s. Gjeldende minstevannføring på 1.3 m3/s, fastsatt i 1982, er fortsatt tilstrekkelig for å sikre disse interessene. Forutsatt at varigheten av periodene hvor det tappes minstevannføring ikke er lenger enn i dag (1-3 timer), vil også minstevannføringen dekke det potensielle fremtidige økte vanningsbehov. Nedpendling til minstevannføring fra 6 m3/s vil ikke medføre problemer mht stranding av fisk. Nedpendlig fra større vannføringer bør strekkes noe ut i tid i forhold til dagens rutiner for å unngå stranding av yngel. Kun moderate bunnarealer tørrlegges ved nedpendling til minstevannføring, slik at fiskeproduksjonen skades lite. Lange perioder med minstevannføring bør unngås om sommeren av hensyn til forurensningssituasjonen i nedre del av elva, noe som kan gi for lite oksygen for laks og ørret. Dyrelivet ellers langs elva vil være upåvirket av endringene som VIV-utbyggingen medfører.