Tiltaksorientert overvåking av vann og vassdrag i Ringsaker kommune. Årsrapport for 1999

Abstract

Ringsaker kommune har f.o.m. 1997 drevet et overvåkingsprogram for sine vassdrag. Sommeren 1999 ble vannkvalitet og trofigrad vurdert i Sjusjøen, Kroksjøen og Ljøsvann. Videre ble det foretatt generelle biologiske befaringsundersøkelser i Mæhlumsbekken, Storilbekken, Bausbekken og Skanselva. Bausbekken og Skanselva. Kroksjøen, Sjusjøen og Ljøsvann er påvirket av næringsaltforurensning (overgjødsling/eutrofiering) og hadde klart høyere konsentrasjoner av næringssalter og planteplankton enn forventet naturtilstand. I Ljøsvann var det også markert oppblomstring av mer næringssaltkrevende cyanobakterier (blågrønnalger). Utfra planteplanktonmengde og artssammensetning vurderes Kroksjøen som noe næringsrik (oligomesotrof), Sjusjøen som middels næringsrik (mesotrof) og Ljøsvann som næringsrik (eutrof). En videre økning av næringssaltkonsentrasjonene (særlig av fosfor) vil forringe vannkvaliteten i innsjøene betraktelig. Det er derfor viktig at tilførselen særlig av fosfor reduseres mest mulig. mulig. Storlibekken, Bausbekken og Skanselva var ved befaringstidspunktet lite eller moderat forurenset. Det ble ikke påvist strekninger med synlig og sjenerende heterotrof begroing (forråtnelse/sarprobiering) og bekkene hadde stort sett en vannkvalitet og økologisk status i samsvar med kommunale/lokale miljømål. På enkelte bekkestrekninger der det var lite kantvegetasjon og stor tilgang på sollys var det likevel stor og sjenerende forekomst av trådformete grønnalger. Mæhlumsbekken nedre løp (fra Storile til Strandvik) var lite til moderat forurenset, mens den øvre delen (ved Veslehov) var sterkt forurenset av bl.a. lett nedbrytbart organisk stoff. Her var det masseutvikling av sopp og bakterier som dekket hele bekkebunnen. Forøvrig kan nevnes at alle bekkene var mer eller mindre påvirket av nedslamming av jord- og siltpartikler fra dyrket mark og veier. Skal ønskede miljømål opprettholdes eller nås forutsetter dette at bekkene ikke tørrlegges i forbindelse med jordvanning. Videre er det viktig at de forurensnigsbegrensede tiltak som er satt i verk i nedbørfeltene oppdrettholdes, dvs. at det er nødvendig med kontroll (bl.a. av separatanlegg i spredt bebyggelse, gjødselkjellere og siloanlegg), vedlikeholdsarbeider og om mulig forbedringstiltak (gjelder særlig de separate avløpsanlegg og tiltak som kan begrense jorderosjon).