Tålegrensen for nitrogen som næringsstoff i norske fjellvann økt "grønske"?

Abstract

For å teste hypotesen: Økt N-deposisjon har forårsaket økt og påfallende mye begroing i bekker og innsjøer i fjellet, ble 47 lokaliteter prøvetatt for grønske og vannkjemi i fjellområder (i Oppland, Hedmark og Buskerud) der det er observert økende grønske de senere år. Undersøkelsen har gitt kunnskap om hva grønsken består av og hvordan den arter seg. To vekstformer synes viktige. Den ene, som denne undersøkelsen har fokusert på, er fastsittende alger. Den andre vekstformen, karplanter som starr siv gras o.l., er ikke undersøkt, men opplysningene tilsier at dette er vanligere enn tidligere antatt Lokaliteter med mye grønske hadde gjennomgående et NO3-N/tot-P forhold under 1,5. Det tilsier at veksten var primært N (ikke P) begrenset da prøvene ble tatt. At nitrogen er i underskudd i perioder sannsynliggjør at økt nitrogendeposisjon har bidratt til økt plantevekst i norske fjellområder. Skal man få bedre forståelse av hva som forårsaker økt grønskevekst må flere spørsmål besvares: Hvordan er grønskeutviklingen gjennom året og fra år til år i forhold til klima og deposisjon av nitrogen? Og hva skjer med grønsken ved tilførsel av biologisk lett tilgjengelig nitrogen? Utviklingen av den andre vekstformen, karplanter som starr , siv o.l., bør kartlegges gjennom et eget prosjekt.