Miljøgifter i blåskjell dyrket i Larviksfjorden

Abstract

Orienterende analyser av metaller (Hg, Cu, Zn, As, Cd, Pb, Ni) og tinnorganiske forbindelser (TBT, DBT, MBT, TPhT, DPhT, MPhT) er gjennomført i blåskjell dyrket på tre lokaliteter (Falkeskjær, Jordebukta og Trefoten) i Larviksfjorden. De dyrkede skjellene var lite påvirket av metaller og kunne klassifiseres som lite til ubetydelig forurenset (klasse I i henhold til SFTs klassifiseringssystem). Skjellene fra Falkeskjær og Jordebukta i indre del av Larviksfjorden var markert påvirket av TBT (1196 og 549 µg TBT/kg t.v) dvs. ca. 5 - 12 ganger øvre grense for SFTs tilstandsklasse I. Skjell fra Trefoten i fjordens munningsområde var moderat påvirket av TBT (200 µg TBT/kg t.v.) dvs. 2 ganger øvre grense for tilstandsklasse I. SFTs klassifisering for TBT (øvre grense for klasse I) er ikke knyttet til spiselighet av blåskjell, men bygger på en beregning av hvilken konsentrasjon som kan antas i blåskjell dersom en har en vannkonsentrasjon tilsvarende 1 ng/l (giftighetsterskel for spesielt ømfintlige marine organismer). Observerte konsentrasjoner av TBT fremstår ikke som spesielt høye sammenlignet med villskjell fra norskekysten og kystområder i andre land og var klart lavere enn det som er observert i indre del av Oslofjorden og i enkelte større havner. Det tolerable daglige livslange inntaket av TBT er beregnet til 0.3 µg TBT/kg kroppsvekt eller 18 µg TBT pr. dag for en person på 60 kg. Dette tilsvarer et inntak på 83-409 g friskvekt av de dyrkede skjellene forutsatt at ikke innholdet av TBT avtar ved tilberedning.