Tilførsler av næringssalter til Norges kystområder, beregnet med tilførselsmodellen TEOTIL

Abstract

Tilførslene til kyststrekningen svenskegrensa-Lindesnes, som er definert som et eutrofipåvirket område hvor tilførselsreduksjoner må gjennomføres i henhold til Ministerenes avtale under den 3. Nordsjøkonferansen i 1987 og PARCOM Recommendation 88/2, er redusert betydelig siden 1985. I 1998 ble det nådd en reduksjon på 47% og 27% for hhv. fosfor og nitrogen, med 1985 som basisår. I forhold til EUs avløps- og nitratdirektiver har norske myndigheter prioritert tiltaksgjennomføring for reduksjoner av nitrogentilførsler i et område som strekker seg fra svenskegrensa til Strømtangen fyr vest for Fredrikstad, samt Indre Oslofjord (innenfor Drøbak). Nitrogenreduksjonene var for disse to områdene i 1998 hhv. 13% og 36%, med 1985 som basisår. Akvakultur er for første gang tatt med som kilde til den totale tilførselen av næringssalter. Tilførslene fra akvakulturnæringen er minimale i det definerte problemområdet, mens det er betydelige fosfortilførsler fra akvakulturnæringen på hele kyststrekningen fra Stavanger til Finnmark. Bildet er noe forskjellig for nitrogen, men også der utgjør tilførslene fra akvakulturnæringen en vesentlig andel av totaltilførslene til sjøområdene fra Stavanger til Finnmark.