Overvåking av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser Resultater fra 9 års overvåking

Abstract

Bruk av håndvåpen fører til at totalt flere hundre tonn metallholdige prosjektiler deponeres årlig i Forsvarets skytefelter. Disse inneholder i utgangspunktet 60% bly, 30% kobber, 7% antimon og 3% sink på vektbasis. Konsentrasjoner av disse elementene i bekker som avvanner skytefeltene var klart høgere enn generelt i norske innsjøer, og godt over tålegrensene for de fleste akvatiske organismer i de mest belastede feltene. Overvåkingen har i alle år fokusert på av forurensningsgraden av bly og kobber, og den baserer seg på anvendelse av vannmoser som biomonitor. Det var gode sammenhenger mellom konsentrasjonene av både bly og kobber i vann og mose, men opptakseffektiviteten var lavere når vannet innholdt mer humusstoffer. Mosene gir i hovedsak informasjon om den biotilgjengelige delen av totalkonsentrasjonen i vann som er viktig når toksiske effekter på akvatiske organismer skal vurderes. Faren for kontaminering av prøvene ved bruk av biomonitorer er liten. Dette gjør at Forsvarets egne folk har kunnet delta i prøveinnsamlingen og derved gitt betydelige reduksjoner i kostnadene. Forurensningsgraden var svært forskjellig i de ulike feltene. Det er flere årsaker til dette, men de viktigste er brukerfrekvensen av banene, fysiske inngrep i deponiene som graving og sporsetting og de naturgitte forhold. Vannkvaliteten i alle bekkene som avvanner feltskytebanene på Steinsjøen må karakteriseres som meget dårlig. I 1999 var konsentrasjonene de høgeste som har vært registrert og vannkvaliteten bør overvåkes nøye i tiden fremover spesielt for å evaluere effektene av kalkningstiltakene. Vannkvaliteten i Evjemoen skytefelt må karakteriseres som dårlig til meget dårlig selv om konsentrasjonene har sunket noe de senere årene etter at gravearbeidene er avsluttet. Det var en klart forhøyet konsentrasjon av nikkel i vannet som avvanner kulefangervollene. Vi vil foreslå at feltskytebanen kalkes ytterligere og at nikkelslagget på kulefangervollene byttes ut med masser som ikke forurenser. Det var ikke store forurensningsproblemer i bekkene som avvanner skytefeltene på Terningmoen, Mauken, Porsangmoen, Rena, Ringerike, demoleringsfeltet i Lærdal og testsenteret på Raufoss. I Sætermoen skytefelt har ingen av de antatte forurensningskildene (den nye skytebanen, skrothaugen eller hele skytefeltet) hatt nevneverdig innflytelse på konsentrasjonene av bly og kobber i avrenningen, med unntak av feltskytebanen på Karlstadskogen der høge blyverdier ble registrert. Det var generelt en god sammenheng mellom konsentrasjonene av bly og kobber i bekkene som avvanner skytefeltene på Mjølfjell, Høybuktmoens østre del, Hengsvatn og Heistadmoen. Alle disse feltene ble inkludert i overvåkingen for første gang i 1999. Generelt var konsentrasjonene av bly og kobber i Høybuktmoens østre felt, Hengsvatn og Heistadmoen høgere enn de en finner i norske innsjøer. Vannkvaliteten kan karakteriseres som god i Mjølfjell skytefelt og mindre god til nokså dårlig i de andre feltene.