Holsfjorden som ny drikkevannskilde for Oslo Oppdaterende undersøkelse av bakterier og vannkjemi i Holsfjorden

Abstract

I forbindelse med planleggingen av Holsfjorden som ny drikkevannskilde for Oslo ble det i perioden oktober 1999 til januar 2000 gjennomført en undersøkelse av vannkvaliteten ved 5 stasjoner i Holsfjorden for å kartlegge konsentrasjon og utbredelse av sentrale drikkevannsparametre som tarmbakterier og utvalgte kjemiske stoffer. Undersøkelsen skulle bl.a. gi informasjon om optimalt inntaksdyp og inntakssted. Undersøkelsen ble foretatt før, under og etter høstfullsirkulasjonen da det gjerne er i denne perioden at man får mest forurensning inn i dypvannsinntak fra innsjøer. Prøvene ble tatt fra overflaten og ned til 150 m dyp, tilsammen 150 vannprøver som ble analysert på et 20 talls parametre. Vannkvaliteten var god på alle de 3 stasjonene på strekningen Toverud-Sønsterud. Inne ved Sylling i syd, og ut for Nes i nordre enden av Holsfjorden, var vannkvaliteten dårligere. Aller best var vannkvaliteten ved stasjon 3 Vefsrud og best ved 100 m dyp. Kraftig vindvær under sirkulasjonsperioden greide å bringe forurenset overflatevann ned til ca 50-60 m dyp. Ved stasjon 3 ble det ikke påvist termotolerant koliforme bakterier ved 100 m eller dypere i løpet av perioden. Presumptivt fekale streptokokker, og sulfittreduserende clostridier ble påvist av og til i lave konsentrasjoner (1-2 bakterier per 100 ml), hovedsakelig i overflatelagene etter vindvær. De aller fleste funnene av sistnevnte gruppe viste seg å være Clostridium perfringens. 100 m dyp ved de 3 midterste stasjonene tilfredsstilte normene for enkel vannbehandling i gjeldende drikkevannsforskrifter, og for de fleste parameterne også EU's drikkevanndirektiv. Et spørsmålstegn er det ved funnene av Clostridium perfringens. En sjelden gang kunne det påvises en og annen spore av denne også i dypvannet. Disse skal ikke være tilstede i rentvannet ut fra vannverkene etter EUs krav, og det er uklart om disse fjernes effektivt nok ved enkel vannbehandling.