Forsuringssituasjonen for laks i Vosso og vurdering av behov for ytterligere kalkingstiltak

Abstract

Laksebestanden i Vossovassdraget har vært i kraftig tilbakegang og ble fredet i 1992. Både lakselus og forsuring er faktorer som i felleskap eller hver for seg kan ha forårsaket den negative utviklingen. I denne rapporten er forsuringssituasjonen gjennomgått på nytt for å vurdere behovet for og nytten av kalkingstiltak. Innsamlede vannkjemidata i perioden 1994-1999, gjennomførte eksponeringsforsøk med fisk i vassdraget og generelle vannkvalitetskriterier for laks danner grunnlaget for vurderingen. Forsuringspåvirkningen av Vosso og Bolstadelvi er mindre entydig enn i vassdrag lengere sør ettersom pH-reduksjonen og mobiliseringen av aluminium har en mer episodisk karakter. Men både vannkjemi, fysiologiske undersøkelser av fisk i Vosso og generelle vannkvalitetskriterier for laks viser at forsuring kan ha påvirket bestanden negativt, uten at dette er vist eksplisitt. Til tross for manglene dokumentasjon av en direkte kopling mellom forsuring og endring i bestandsstatus, bør det gjennomføres kalkingstiltak. Vi anbefaler terrengkalking i nedre del av vassdraget for å holde aluminium tilbake, eventuelt kombinert med kalkdoserere i perioden februar-mai. Pågående kalking ved Evanger kraftstasjon bør opprettholdes i minst to år, mens skjellsandkalking i Teigdalselvi og Tverrelvi bør videreføres.