Forbedring av dypvannsfornyelsen i Bunnefjorden

Abstract

For å forbedre dypvannsfornyelsen i Bunnefjorden i indre Oslofjord er det foreslått å forbedre den naturlige egenvektsreduksjonen på dypvannet i Bunnefjorden ved nedpumping av overflatevann. Denne rapporten beskriver resultatet av kjøringer av NIVA's eutrofimodell (fjordmodell) med mange ulike nedpumpingsscenarier. Ut fra disse kjøringene og supplerende vurderinger er konklusjonen at den beste løsningen er å slippe ut overflatevann så dypt som mulig, dvs. nær bunn på det dypeste stedet i fjorden. Det er også gunstig å fordele utslippet på ulike dyp, samt å fordele vannmengden geografisk på to utslippssteder. Det dypeste utslippet bør ligge ved Svartskog i søndre del av Bunnefjorden, hvor fjorden også har sitt største dyp på vel 150 meter. Det andre utslippet bør lokaliseres til området utenfor utløpet av Gjersjøelva, hvor største dyp er ca. 120 meter. meter. Det er tidligere satt opp tre tentative målknipper for kvaliteten på Bunnefjordens dypvann. For å oppnå laveste ambisjonsnivå (unngå anoksisk dypvann) kreves en vannmengde på 4 m³/s ved kontinuerlig pumping. Med 8 m³/s skulle det være mulig å oppnå middels ambisjonsnivå og med 12 m³/s det høyeste ambisjonsnivået (få tilbake rekefisket i Bunnefjorden). Et slikt tiltak vil gi utskiftning av Bunnefjordens dypvann stort sett hvert år, og det er en stor forbedring i forhold til den naturlige situasjonen, hvor det kan gå 3-4 år mellom hver utskiftning. hvor det kan gå 3-4 år mellom hver utskiftning. I stedet for å pumpe kontinuerlig kan en pumpe i deler av året, men med en større vannmengde pr. tidsenhet. Det som er av overordnet betydning er hvor store volumer lettere overflatevann som tilføres dypvannet i løpet av et år. Pumpingen kan også styres etter oksygenkonsentrasjonen i dypvannet. Slike løsninger er ikke å anbefale i en oppstartfase, men kan vise seg aktuelle når en har høstet erfaring med systemet. erfaring med systemet. Økt dypvannsfornyelse ser ikke ut til å gi merkbare negative effekter på fjorden i form av økt tilførsel av næringssalter til overflaten, og transporten av næringssalter til ytre fjord øker ikke vesentlig på grunn av tiltaket.