Polyklorerte bifenyler (PCB) i sediment, strandmateriale og torsk fra området utenfor Hurum Papirfabrikk

Abstract

Miljøundersøkelser ble høsten 2000 gjennomført i sjøen utenfor Hurum Papirfabrikk. Bakgrunnen var funn av polyklorerte bifenyler (PCB) i grunnen på fabrikkområdet som etter all sannsynlighet over flere tiår har lekket ut til sjøen. Tiltak for å fjerne kilden på land ble igangsatt i august 2000. Undersøkelsene omfattet en kartlegging av PCB i sediment (12 stasjoner), strandmateriale (2 stasjoner) og torskelever (2 stasjoner). Undersøkelsene avdekket et område nær land som i henhold til SFT`s klassifisering av miljøkvalitet var sterkt til meget sterkt forurenset med PCB og HCB. Antydningsvis strekker det mest forurensede området (klasse IV-V i henhold til SFTs klassifisering) seg ut til ca 100 m fra land i en bredde på ca. 200 m (muligens lenger i østlig retning). Hovedmengden av den observerte PCB ligger sannsynligvis i de øvre 10 cm av sedimentet. Konsentrasjonene av PCB i sanden på badestrender nær bedriften var lave. Leveren fra torsk fanget i området utenfor bedriften var moderat forurenset med PCB og ubetydelig til lite forurenset med industrikjemikaliet HCB og de landbruksrelaterte kjemikalier HCH og DDT. I hvilken grad PCB (og andre miljøgifter) som ligger i sedimentet i sjøen i nærområdet til bedriften utgjør et alvorlig miljøproblem er avhengig av sannsynligheten for en videre spredning og i hvilken grad dette i fremtiden vil gi opphav til overkonsentrasjoner og effekter i miljøet ut over selve nærområdet. Umiddelbart synes fremtidig utvikling mht innholdet av PCB i spiselige organismer (blåskjell, torsk) å være av største betydning for vurdering av eventuelle videre tiltak. Dersom konsentrasjonen øker innenfor en periode på 2-3 år bør ytterligere tiltak for å fjerne/redusere PCB belastningen vurderes. I motsatt tilfelle er det mindre behov for tiltak.