Silikatlut som alternativt avgiftingsmiddel til kalk. Konsekvenser av overdosering med silikat

Abstract

Dosering av silikatlut er foreslått som et alternativ til dosering av kalksteinsmel i forbindelse med avgifting av forsuringspåvirka vassdrag. Før silikatlut anvendes til storskala behandling av sure vassdrag, f.eks. Tangedalselva, ønsker DN en konsekvensvurdering mhp laksefisk i tilfelle overdosering. Eksponeringsforsøk (5 d) med laksesmolt viste at konsentrasjoner inntil 80 mg/L SiO2 (>40 ganger nominell dose) ikke forårsaket omfattende biologiske responser. Ved økende SiO2 konsentrasjoner økte dødeligheten, sannsynligvis som følge av høy pH (pH større enn 9). Konsekvensvurderinger basert på en 10 m³ tank med 14 tonn flytende silikatlut (3 uker forbruk med anbefalt konsentrasjon i vassdraget på 2 mg/L SiO2) og en vannføring på 750 L/sekund tilsier at: 1) Akutt utslipp av hele tankvolumet over få minutter vil kunne medføre akutt fiskedød nedstrøms dosereren p.g.a. høy pH. 2) Store lekkasjer hvor tanker tømmes over 2-3 timer og som gir konsentrasjoner opp til 300 mg SiO2 vil sannsynligvis ikke medføre dødelighet på grunn av for kort eksponeringstid. 3) Små lekkasjer eller feil dosering, hvor tanken tømmes over 10 timer eller mer, og som gir konsentrasjoner opptil 80 mg SiO2, vil kun påføre fisken subletale skader. 4) Fysiologiske skader vil med stor sannsynlighet kunne restitueres dersom god vannkvalitet reetableres. 5) Ved tømming av tanken vil forsuringssituasjonen gjenoppstå og dødelighet kan inntre som følge av at fisken blir eksponert for surt vann. For å redusere risiko for akutt tankutslipp bør tanken sikres. For å hindre underdosering må stedspesifikke anbefalte konsentrasjonsnivåer av SiO2 utarbeides og varslingssystemer monteres.