Slamvekst i renseanlegget for oljeholdig vann på Kårstø

Abstract

En periode med varmt vann inn på renseanlegget førte til en sterk økning i slamproduksjonen ved anlegget. Mikroskopering av slam fra anlegget tatt ved noe redusert slamproduksjon etter at temperaturen var gått tilbake til normalt nivå, viste at filamentære bakterier (200-1000 µm lange) utgjorde anslagsvis 10% av det biologiske materialet og opp mot 5% av det partikulære materialet i flotasjonskammeret. Disse andelene kan ha vært betraktelig høyere i perioden med størst slamproduksjon. Microthrix parvicella, Sphaerotilus natans og Beggiatoa minima ble identifisert som dominerende filamenter, i all hovedsak knyttet til fnokkstrukturer. I utjevningsbassenget utgjorde de filamentære bakteriene tilnærmet 50% av biomassen, men disse var nå meget korte (5-20 µm) og befant seg frittsvevende i vannet. Biomassen utgjorde her praktisk talt hele den partikulære delen. Temperaturøkningen i vannet er antatt å danne bakgrunnen for den økte slamproduksjonen. Vannets høye innhold av olje og fett, i tillegg til lav næringssaltkonsentrasjon, er sannsynligvis hovedgrunnene til den favoriserte framveksten av de filamentære bakteriene. Tilbakespylingsvannet fra sandfilterene og biofilmvekst på reaktorvegger, etc. er viktige bidrag for å gi en slamalder som holder de normalt saktevoksende filamentære bakteriene innenfor anlegget. Å holde temperaturen på normalnivå i anlegget anses som den beste måten å forhindre stor slamproduksjon. Alternativt kan man klorere tilbakespylingsvannet fra sandfilterene for selektiv dreping av de filamentære bakteriene.