Resipientvurdering av øvre Otra i Bykle kommune

Abstract

Bykle kommune planlegger utbygging av nye hytteområder. Hyttene får høy standard med fullt sanitæranlegg. I tilknytning til utbyggingen planlegges et renseanlegg. Belastningen blir 3000 pe. Øvre Otra er nærmeste resipient for avløpsvannet. Elva er her kraftig regulert. Ved befaring hadde vannet pH 6,5 og tot P på 1 µg/l. Begroing og bunndyr viste normale forhold for en forurensningsfri og næringsfattig elvestrekning. Ved minstevannføring vinterstid og full belastning på renseanlegget vil forventet fosforkonsentrasjon i resipienten øke til ca 12 µg/l (tilstandsklasse III, "mindre god"). Det vil gi algebegroing i isfrie områder. Konsentrasjonen av nitrogen forventes å bli 600-700 µg/l (tilstandsklasse IV, "dårlig"). Ved høy rensegrad forventes konsentrasjonen av termotolerante kolibakterier å bli 60-70 TKB/100ml (tilstandsklasse III, "mindre god"). Lavere rensegrad kan mangedoble TKB. Om sommeren forventes utslippene per dag å være noe lavere og minstevannføringen større. Ved 75% og 50% belastning forventes fosforkonsentrasjonene å bli henholdsvis ca 3 µg/l og 1,4 µg/l. Det er tilstandsklasse I, men kan likevel gi noe økt begroing. Nedstrøms utslippet kan ikke elva brukes som drikkevann. Ved Hoslemoen har minstevannføringen økt til 2 m³/s og 4 m³/s henholdsvis sommer og vinter. Det gir ytterligere fortynning av forurensningene, akseptable konsentrasjoner, men fremdeles øket TKB. Varierende belastning kan medføre driftsproblemer og redusert rensegrad. Resipienten bør derfor ha en viss "overkapasitet". Øvre Otra ved utløpet av Hartevann har lav resipientkapasitet. Forurensningstilførslene fra renseanlegget kan i perioder med minstevannføring medføre øket uønsket algebegroing og høye konsentrasjoner av tarmbakterier (TKB). For å øke resipientkapasiteten anbefales det å øke minstevannføring i perioder med full belastning på renseanlegget. Alternativt kan avløpet ledes til en sterkere resipient.