Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold. Konsekvenser for makrovegetasjon i Loeselva og nedre deler av Vestfosselva

Abstract

Det er foretatt en vurdering av hvilke effekter en forlengelse av minstevannføringsperioden vil ha på makrovegetasjonen i Loeselva og nedre del av Vestfosselva. Vurderingene er basert på tidligere undersøkelser, samt gjennomgang av flybilder. I 1982-83 var øvre deler av Loeselva svært tilgrodd med makrovegetasjon. I forbindelse med bygging av ny RV 134 ble det foretatt oppgraving og delvis kanalisering av øvre del av Loeselva. Dessuten er det tilkommet flere veikrysninger, med fyllinger og kulverter, som bidrar til redusert vannutskiftning. Øvre deler har såpass liten vanutskiftning at vannet sannsynligvis er bortimot stillestående. Forholdene for tilgroing er allerede svært gode og den omtalte økningen i lengden av minstevannføringsperioden forventes å få liten betydning for vegetasjonssituasjonen. Heller ikke i nedre del av Vestfosselva forventes noen særlig effekt. Vannstanden i nedre del av Loeselva er bestemt av vannstanden i Drammenselva og vil sannsynligvis ikke påvirkes av endret minstevannsføringsperiode. Vasspesten har vært registrert i Loeselva siden 1982 og vil forekomme her sålenge den finnes i Drammenselva. Forholdene i Loeselva antas fortsatt å være gunstige for forekomsten av vasspest. Med tanke på å opprettholde Loeselva som vannkilde for jordbruksvanning er det foreslått tiltak for å bedre vannutskiftningen og opprettholde et åpent vannspeil. Dessuten er tiltak for å hindre videre spredning av vasspest omtalt.