Miljøtilstanden i innsjøer og vassdrag i Hedmark ved årtusenskiftet

Abstract

Rapporten gir en oversikt over miljøstatus i innsjøer og vassdrag i Hedmark basert på eksisterende data. Av totalt 38 undersøkte innsjøer hadde 75% god eller meget god vannkvalitet mht. næringssalter og algemengder, 25% mindre god eller dårlig og ingen meget dårlig vannkvalitet. Middelkonsentrasjonen av total-nitrogen, total-fosfor og klorofyll-a hadde økt i ca. 50% av innsjøene fra perioden 1985-94 til 1995-99. Data fra siste perioden mangler bl.a. fra flere av de store innsjøene med betydelige brukerinteresser. Biologiske undersøkelser viste at Trysilelva og de undersøkte strekningene av Glåma var lite forurenset av næringssalter og organisk stoff på 1990-tallet, og at vannkvaliteten var bedret siden 1980-tallet. Konsentrasjonene av tungmetallene bly og tildels kadmium i overflatesedimenter har avtatt de senere årene, mens konsentrasjonene av kvikksølv har økt i innsjøer i sør- og midtfylket. Generelt sett var ikke nivåene av organiske mikroforurensninger spesielt høye. Lokale forurensninger har likevel ført til meget høye konsentrasjoner av PAH og PCB i begrensede deler av Åkersvika i Mjøsa. Høye konsentrasjoner av insektmidlet g-HCH (lindan) i Nordre Åklangen skyldtes antagelig tidligere sprøyting av tømmer som ble lagret like ved og i selve innsjøen. Det er påvist tildels høye konsentrasjoner av kvikksølv i stor fisk både i Mjøsa og i enkelte skogssjøer i Sør-Hedmark. Øvre deler av Glåma påvirkes av tungmetallforurensning fra tidligere gruvevirksomhet særlig i Røros-området og i Folldal. Forurensningene har avtatt i øvre deler av Folla etter at driften ved Folldal verks gruve på Hjerkinn ble avsluttet i 1993. Derimot er det fortsatt betydelige forurensnings-problemer knyttet til avrenning fra det gamle gruveområdet i Folldal sentrum. Reduserte svovelutslipp i Europa har ført til bedring i forsuringssituasjonen på 1980- og 1990-tallet, men fortsatt er betydelige områder i sør- og midtfylket påvirket av forsuring.