Tilførsler av næringssalter til Norges kystområder, beregnet med tilførselsmodellen TEOTIL

Abstract

Det er gjennomført beregninger av næringssalttilførsler til norske kystområder i 1999 med tilførselmodellen TEOTIL. Kyststrekningen svenskegrensa-Lindesnes er definert som et eutrofipåvirket område hvor tilførselsreduksjoner må gjennomføres i henhold til Ministerenes avtale under den 3. Nordsjøkonferansen i 1987 og PARCOM Recommendation 88/2. Tilførslene av næringssalter til denne kyststrekningen er betydelig redusert siden 1985. I 1999 ble det nådd en reduksjon på 53% for fosfor og 29 % for nitrogen, med 1985 som basisår. I forhold til EUs avløps- og nitratdirektiver har norske myndigheter prioritert tiltaksgjennomføring for reduksjoner av nitrogentilførsler i et område som strekker seg fra svenskegrensa til Strømtangen fyr vest for Fredrikstad, samt Indre Oslofjord (innenfor Drøbak). Nitrogenreduksjonene var for disse to områdene i 1999 hhv. 14% og 35%, med 1985 som basisår. Akvakultur ble tatt med som kilde til den totale tilførselen av næringssalter første gang i 1998. Tilførslene fra akvakulturnæringen er minimale i det definerte problemområdet, mens fosfortilførsler fra akvakulturnæringen utgjorde i 1999 ca 73% på kyststrekningen fra Lindesnes til Finnmark. For nitrogen utgjorde tilførslene fra akvakulturnæringen ca. 47% av totaltilførselene til sjøområdene fra Lindesnes til Finnmark i 1999.