Forurensningstilstand i indre Sandefjordsfjorden og kartlegging av forurensningskilder

Abstract

NIVA og Jordforsk har utredet forurensningssituasjonen i indre del av Sandefjordsfjorden, og tilstedeværelse av mulige aktive kilder. Bunnsedimentene i indre Sandefjordsfjorden er markert til meget sterkt forurenset av PCB, DDT, PAH, kvikksølv, bly, kobber og tributyl-tinn (TBT). Mest forurenset er Kilen, sedimenter utenfor Framnes og til dels området utenfor Stub og Gimle. Vannmassene er påvirket av klororganiske forbindelser og bly. Kjerneområder er Kilen, småbåthavna, Gimle og Veradeponiet. Det er lavere tilførsel av miljøgifter til bunnsedimentene i indre fjord i dag enn før. En positiv eutrofiutvikling fra 1974 til 1998 gjør at miljømålet om badevannskvalitet langt på veg er oppfylt. Avløpsnettet i kommunen har store overløpsutslipp ved regnvær. Beregninger viser at overløpsvannet kan inneholde betydelige konsentrasjoner av miljøgifter. Nedbørfeltet er relativt lite og smalt med to større bekkedrag som ender ut innerst i fjorden, Vannløselige stoffer kan følge grunnvann og ende i fjorden, også fra nedgravde avfallsdeponier. For deponier i sjøkanten vil både overflateavrenning, utstrømmende grunnvann og inntrengning av sjøvann kunne ta med seg forurensning til fjorden. Tiltaksorientert kildesporing er konsentrert om miljøgifter. Informasjonen tilsier at følgende områder først og fremst har lokale miljøgiftkilder: Kilen, Småbåthavna, Stub, Gimle og Veradeponiet. For Thorøya er informasjonen for spinkel til at man kan trekke konklusjon om lokale tilførsler.