Kalsjøen i Grue - effekter av mulig overkalking

Abstract

Hensikten med undersøkelsen har vært å vurdere eventuelle skadeeffekter på makrobunndyr i Kalsjøen (0,66 km²) i forbindelse med mulig overkalking, samt å vurdere eventuelle endringer i næringstilgangen for fisk. Innsjøen har blitt kalket årlig i perioden 1989-99. De første årene ble det brukt relativt store mengder grovkornet kalk (121 tonn i 1993), i de senere årene mer moderate mengder finkornet kalk (11-20 tonn/år i perioden 1994-99). Kalsjøen ble ikke kalket i 2000. Undersøkelser av sedimentet høsten 2000 tydet på at det fortsatt lå igjen betydelige mengder kalk i det dypeste området (ca. 30 m). Dette var trolig rester fra de store mengdene grovkornet kalk som ble tilført innsjøen i de første årene den ble kalket. På grunnere partier var ikke bunnen preget av kalkavsetninger. I disse områdene har eventuelle kalkavsetninger i hovedsak blitt oppløst i vannmassene. Mengden og artssammensetningen av makrobunndyr var stort sett i samsvar med forventet naturtilstand, men mengden var muligens litt lavere enn forventet i dybdeområdet 5-9 m. Kalkingen kan ha vært en årsak til dette. Røye innsamlet høsten 2000 hadde litt dårlig kondisjonsfaktor. Dette kan skyldes generelt lav bunndyrproduksjon eller hard næringskonkurranse med abbor eller ørret eller en kombinasjon av disse faktorene. Beregnet årlig totalavkastning på ca. 7 kg fisk pr. hektar anses som god avkastning. Lokale fiskere uttrykte at det har skjedd en klar forbedring i fisket etter kalkingen startet. Vi har ikke kunnet påvise skadeeffekter av betydning for bunndyr og fisk i Kalsjøen som følge av kalkingen. De siste årenes kalking med moderate mengder finkornet kalk synes å være langt bedre tilpasset forholdene i innsjøen enn den kalkingen som foregikk i de første årene.