Vurdering av begroings- og miljømessige konsekvenser ved bruk av sjøvann fra Frierfjorden som kjølevann

Abstract

Rapporten gir en generell beskrivelse av begroingsproblematikk og de hydrofysisk/kjemiske og biologiske forholdene i Frierfjorden. I tillegg gis en vurdering av begroings- og miljømessige konsekvenser ved bruk av vann fra 40 meters dyp i Frierfjorden som kjølevann. Tilgjengelig kunnskap om de biologiske og hydrofysiske forholdene i Frierfjorden sannsynliggjør at det kan bli begroing i deler av anlegget av blant annet blåskjell, rur, sekkedyr og hydroider ved et sjøvannsinntak på 40 meters dyp. Det vil derfor være nødvendig med begroingshindrende tiltak, enten kloring eller mekaniske metoder. Risikoen for negative effekter på miljøet av eventuelt økt hydrogensulfid og dioksininnhold i de øvre vannlag (som følge av kjølevannsutslippet) anses som meget små. Et sjøvannsinntaket i 60- 70 m dyp vil redusere begroingen og behovet for tiltak, og man vil kunne få kortere perioder med hydrogensulfid i kjølevannet. Legges inntaksdypet til 85-90 m dyp kan vannutskiftningen i bunnvannet øke så mye at hydrogensulfiden blir borte. Dette bør imidlertid sees i forhold til miljøgiftproblemet i Frierfjorden. Hydrogensulfid hindrer begroing, men kan gi korrosjonsproblemer i ledningsnettet. Valg av inntaksdyp for kjølevann bør derfor sees i sammenheng med anleggets toleranse for kortere eller lengre perioder med hydrogensulfid.