Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og nedre Buskerud. Konsekvenser for makrovegetasjon i Loeselva og Vestfosselva

Abstract

Det er foretatt en vurdering av hvilke effekter endrete vannføringsforhold vil ha på makrovegetasjonen i Loeselva og Vestfosselva. Vurderingene er basert på tidligere undersøkelser, gjennomgang av flybilder, samt befaring i 2001. I 1982-83 var øvre deler av Loeselva svært tilgrodd med makrovegetasjon. I forbindelse med bygging av ny RV 134 ble det foretatt oppgraving og delvis kanalisering av denne delen. Dessuten er det tilkommet flere veikrysninger, med fyllinger og kulverter, som bidrar til redusert vannutskiftning. Øvre deler har såpass liten vannutskiftning at vannet sannsynligvis er bortimot stillestående om sommeren. Forholdene for tilgroing er allerede svært gode og den omtalte endringen i vannføring forventes å få liten betydning for vegetasjonssituasjonen. I flomperioder går vann fra Drammenselva inn i Loeselva. Sammen med flommen i Vestfosselva fører dette til utspyling av Loeselva minst en gang pr. år, noe som på den annen side forsinker tilgrunning og tilgroing. Redusert vannføring i Vestfosselva sommerstid, først og fremst ved uttak på 2400 l/s, kan føre til noe tilgroing med helofyttvegetasjon i øvre deler. Forøvrig forventes ingen særlige endringer her. Vasspesten har vært registrert i Loeselva siden 1982 og forholdene antas fortsatt å være gunstige for arten. Den forventes ikke å få noen betydning i Vestfosselva, spesielt ikke i øvre deler. Med tanke på å opprettholde Loeselva som vannkilde for jordbruksvanning er det foreslått tiltak for å bedre vannutskiftningen og holde et åpent vannspeil. Dessuten er tiltak for å hindre videre spredning av vasspest omtalt.