Opprydding av forurensete sedimenter i Oslo Havn. Etablering av dypvannsdeponi ved Malmøykalven. Modell og estimater for spredning av miljøgifter

Abstract

Den planlagte opprydding av forurensete sedimenter i Oslo Havn omfatter deponering av ca 780 000 m³ forurenset sediment i et deponiområde på ca 70 m dyp i Bekkelagsbassenget. Under utpumping vil noe av sedimentene virvles opp i et lag nær bunnen. En modell utviklet for vertikal transport av partikler fra dette laget opp mot terskeldyp viste at partikkelkonsentrasjonen i terskeldyp under deponering vil øke med maksimalt 10%. Transporten til områder utenfor Bekkelagsbassenget vil være avgrenset til intermediære vannlag (ca 40 m dyp) og i verste fall omfatte 26,7 tonn partikler. Til sammenligning virvles årlig opp 40-150 tonn partikler som følge av båt-trafikken i Oslo havn. Risiko for spredning av partikkelassosierte forbindelser (Hg, PCB, B(a)P) er mindre enn for forbindelser med større tendens til å danne løste eller kolloidale faser (olje, PAH (særlig pyren), Ni, Cd, Zn). Modellberegningene viste at deponering kan gjennomføres uten betydelig spredning av miljøgifter, d.v.s mindre enn to måneders tilførsler fra elver i Oslo og Akershus og vesentlig mindre enn nåværende årlige tilførsler fra propelloppvirvling i Oslo Havn. Beregningene er usikre og forutsetter tilførsel av saltlake for å unngå øket vertikalblanding som følge av tetthetsreduksjoner i dypvannet i deponiområdet. Det anbefales også overvåking av partikkelinnhold i vannmassene under deponering slik at arbeidene eventuelt kan stanses dersom partikkelkontaminert vann truer med å spre seg over terskeldyp og inn i tilstøtende fjordområder. Med disse forbeholdene anses deponeringen ikke medføre risiko for vesentlig spredning av miljøgifter til områder utenfor Bekkelagsbassenget.