Biofilm og avleiringer i gammel drikkevannsledning i Oslo. Karakterisering og dannelsesbetingelser

Abstract

For å belyse mikrobiologiske forhold knyttet til slamdannelse og begroing i distribusjonssystemet for drikkevann. ble det oppsamlet spyleslam fra to spylinger med to måneders mellomrom av et ca 100 meter langt rørstrekk i Oslo. Analysene to måneder etter første spyling indikerer at drikkevannet fører med seg nødvendige faktorer for mikrobiell oppblomsting på rørveggene, og det tar under to måneder å re-etablere en solid biofilm etter en spyling. Jern var det dominerende metall i uorganisk fraksjon av slammet. Den jernoksiderende bakterien Gallionella ble påvist i rikelig forekomst i slammet. Det er sannsynlig at korrosjonen er biologisk betinget. Assimilerbart organisk karbon (AOC) var vesentlig høyere på Lysehagan enn i vannprøve tatt ut fra utløpet fra Oset vannverk. Testing av membranfiltrert spyleslam viste at begroingslammet kan inneholde mye AOC. Dette tyder på at det frigis AOC fra det organiske materialet i begroingen som etableres i ledningsnettet, som kan gi grunnlag for bakterievekst i selve vannet. Arbeid med å isolere spesielle "pinpoint" bakterier førte ikke til påvisning hverken i vann eller i begroingsslam.