Samordnet vannkvalitetsovervåking i Glomma. Resultater og kommentarer fra perioden 1996-2000

Abstract

I 1996 - 2000 har det blitt tatt vannprøver fra følgende elvestasjoner i Glomma: Høyegga, Funnefoss, Svanfoss, Solbergfoss og Sarpsfossen. Videre er det tatt prøver i Øyeren. Prøvene er analysert for næringssalter (fosfor og nitrogen), fargetall, organisk karbon (TOC) og suspendert stoff. I Øyeren tilkom analyse av klorofyll og planteplankton. Resultatene viste at det var små forandringer i undersøkelsesperioden unntatt høsten 2000 da det var ekstremt stor høstflom. Vannkvaliteten i selve Glomma styres i stor grad av vannføringen. I flomperioder er det stor humus- og partikkeltransport, noe som bidrar til økt fosforkonsentrasjon, høyere fargetall og økt konsentrasjon av suspendert stoff. Økt vannføring medfører også til økt transport av nitrogen og organisk karbon. Avrenning fra skog- og myrområder samt erosjonsprodukter og lekkasje av nitrogen fra dyrket mark er viktige kilder når det gjelder tilførsel av næringssalter, humus og partikler til Glomma og Øyeren. Mengden av planteplankton i Øyeren har blitt sterkt redusert etter 1988, og Øyeren hadde i perioden 1999-2000 akseptabel til nær akseptabel algemengde og algesammensetting. Dette som en følge av redusert fosfortilførsel til Øyeren samt redusert transport av planteplankton fra Mjøsa i den samme periode. Vannkvaliteten i Glommavassdraget har blitt betraktelig forbedret, og i dag synes vassdraget å være lite eller moderat påvirket av forurensninger. Gruveforurensningene i øvre del av vassdraget utgjør likevel et betydelig problem. Enkelte sidevassdrag er påvirket av forsuring og til tider er det stor arealavrenning fra dyrket mark, som bl.a. fører til stor nitrogentransport til ytre Oslofjorden og Nordsjøen. Det er derfor all grunn til å fortsette innsatsen for å bedre forurensningssituasjonen i Glommavassdraget.