Overvåking av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser. Resultater fra 11 års overvåking

Abstract

Bruk av håndvåpen i Forsvaret og Det Frivillige Skyttervesen fører til at det årlig deponeres flere hundre tonn metallholdige prosjektiler i militære og sivile skytefelt. Ammunisjonen består av kobbermantlede blyprosjektiler som på vektbasis inneholder 60% bly, 30% kobber, 7% antimon og 3% sink. I bekker som drenerer skytefelt var det særlig bly, kobber og antimon som forekom i høyere konsentrasjoner (opptil henholdsvis 200 µg/l, 200 µg/l og 20 µg/l) enn de en vanligvis finner i upåvirkede bekker og innsjøer (0,4 µg/l, 0,5 µg/l og 0,03 µg/l). Det var en god samvariasjon mellom konsentrasjonene av disse metallene i bekkene som drenerer skytefeltene. Skytefeltene på Steinsjøen, Evjemoen, Karlstadskogen (Sætermoen), Heistadmoen samt Bardufoss sentralskyte-bane hadde alle bekker der vannkvaliteten kan karakteriseres som dårlig til meget dårlig. Det var klare indikasjoner på at vannet som drenerer deponiene på Steinsjøen og Karlstadskogen (muligens også på Bardufoss) var giftig for bunnlevende organismer. I feltene på Terningmoen, Mauken, Hengsvatn og Høybuktmoen hadde bekkene en vannkvalitet som kan karakteriseres som god til mindre god for bly (opptil 5µg/l) og mindre god til nokså dårlig for kobber (opptil 15 µg/l). De resterende feltene Porsangmoen, Kvenvikmoen, Sætermoen, Blåtind, Rena, Ringerike, Bradalsmyra og demoleringsfeltet i Lærdal hadde en vannkvalitet som kan karakteriseres som god til mindre god.