Kvikksølv i sedimenter fra Drammenselva og abbor fra indre Drammensfjord, 2000-2001

Abstract

Det har blitt gjort en kartlegging av kvikksølvkonsentrasjonene i sedimenter fra nedre Drammenselv og i abbor fra indre Drammensfjord. På elvestrekningen Mjøndalen-Holmen (utløpet av elva) ble kvikksølvkonsentrasjonene bestemt på 27 ulike stasjoner. De totale konsentrasjonene i overflatesedimentene var i hovedsak lave og i flertallet av prøvene (75 %) var konsentrasjonene i området 0,015-0,25 mg Hg/kg (tørrvekt), men enkelte steder ble det imidlertid funnet markert forhøyede nivåer. Høyeste konsentrasjon var 7,9 mg Hg/kg, noe som indikerer sterkt forurensede sedimenter. Flertallet av sedimentprøvene hadde lavt innhold av organisk innhold (ble dominert av geologisk materiale som silt og sand), men visse steder ble funnet prøver med høyt innhold av trefiber og papirrester. Ved å justere for mengden organisk materiale framkom det at mange av prøvene var betydelig påvirket av kvikksølvforurensninger (hadde et avvikende høyt forhold mellom kvikksølv og organisk innhold). Det ble bestemt kvikksølvkonsentrasjoner i muskelprøver fra 25 abbor fra indre Drammensfjord, fanget på strekningen Holmen-Gilhusodden. Nivåene varierte mellom 0,085-2,2 mg Hg/kg (våtvekt) hos fisk som var i størrelse 18,5-40,5 cm (81-1215 g). Konsentrasjonene økte med lengde og alder, og hos fisk som var større enn 34 cm (0,5 kg) oversteg konsentrasjonen 0,5 mg Hg/kg, dvs. grensen Statens næringsmiddeltilsyn har satt for omsetning til konsum. Konsentrasjonene var imidlertid lavere enn de som tidligere (1998) ble funnet i hos like stor eller like gammel fisk fra nederste deler av vassdraget. Fisken fra fjordområdene hadde også en høyere vekstrate. Disse forskjellene kan tyde på at fisken er forholdsvis stasjonær, og i liten grad veksler mellom å utnytte de ulike ernæringsområdene i indre fjord og vassdraget.