Sammenstilling av overvåkingsdata fra Farrisvannet fra 1958 - 2001

Abstract

Det er foretatt en enkel sammenstilling av vannkvalitetsdata fra Farrisvannet fra 1958-2002. Mht eutrofiering (algemengde, fosfor- og nitrogenkonsentrasjon) skjedde det en negativ utvikling av vannkvaliteten fram til førsten av 1990-årene. Deretter har det skjedd en bedring. De fleste årene ligger nå innsjøen i klasse 1 (meget god vannkvalitet) i hht SFTs vannkvalitetskriterier, men fortsatt kan det forekomme enkeltår hvor den befinner seg i klasse 2. Gjennom siste halvdel av 1990-åra har det skjedd en kraftig fargeøkning i Farris, men det har også vært perioder med høy farge tidligere. Vurderes hele perioden fra 1958-2001 viser regressjonsanalyse kun en svak økning som ikke er statistisk signifikant. Med klimaprognoser om milde vintre og fuktige somrer, må man regne med hyppig forekomst av høy farge i Farris fremover. Dypvannet i Farris hadde god vannkvalitet i alle år både mht næringssalter og bakterier, og viste ingen tendens til utvikling i noen bestemt retning. Flere av de undersøkte bekkene var sterkt forurenset. Dette gjaldt særlig Gopledalsbekken, og avrenningen fra Tømmerlageret, samt Dammenbekken. Gopledalsbekken var sterkt forurenset med fosfor, nitrogen og bakterier. Avrenningen fra tømmerlaget var særlig kraftig forurenset med fosfor. Disse tre bekkene hadde dårlig til meget dårlig vannkvalitet i hht SFTs vannkvalitetssystem. De andre bekkene var mindre forurenset, men bar klart preg av menneskelige påvirkninger. Siljanelva hadde best vannkvalitet av de undersøkte tilløpene til Farris. Vannkvaliteten lå her i klasse "God" til "Mindre god". Samlet sett var det ingen klare trender mht økende/minkende forurensning i bekkene. Mht bakterier kan de se ut som om det skjer en økning i Fossanebekken og en minking i avrenningen fra tømmerlageret. Tømmerlageret er nå flyttet slik at avrenningen går ut av Farrisvannets nedbørfelt. avrenningen går ut av Farrisvannets nedbørfelt. Hovedkonklusjonen er at det har skjedd en bedring i Farris de siste 10 år mht eutrofiering, noe som må ses i sammenheng med tiltak i Siljan, samt tiltak i spredt bosetning i Farris nærområder. Ved undersøkelsen i 2001 var imidlertid igjen algemengden over på 2 mg Kla/l, noe som vitner om at innsjøen fortsatt bør overvåkes. Likeledes er fargeøkningen en faktor som også bør holdes under oppsikt.