dc.contributor.author | Oredalen, T.J. | nb_NO |
dc.contributor.author | Brettum, P. | nb_NO |
dc.contributor.author | Løvik, J. | nb_NO |
dc.contributor.author | Mortensen, T. | nb_NO |
dc.contributor.other | Oredalen, T.J. - Project manager | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Akershus | nb_NO |
dc.coverage.temporal | 1972-2001 | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-08-01T10:47:19Z | |
dc.date.available | 2014-08-01T10:47:19Z | |
dc.date.issued | 2002 | nb_NO |
dc.identifier | 4547 | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 82-577-4201-5 | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1894-7948 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/211745 | |
dc.description | Årsliste 2002 | nb_NO |
dc.description.abstract | De siste 30 årene er det satt i gang en rekke tiltak for å bedre vannkvaliteten i Gjersjøen. Nordre Follo Renseanlegg ble satt i drift i 1971 for å redusere tilførslene av urenset husholdningskloakk til innsjøen. Senere er avløpsnettet satt i stadig bedre stand. Flere faktorer sammen underbygger en totalt sett positiv utviklingen i Gjersjøen, fra starten på måleprogrammet tidlig på 70-tallet og fram til i dag. 70-tallet og fram til i dag. Etter en lang positiv utvikling, ser vi likevel en tendens til en gradvis reduksjon av vannkvaliteten i Gjersjøen. Endringene er små, men flere variabler peker i samme retning konsentrasjonen av total-fosfor har gradvis økt siden 1995, oksygenkonsentrasjonen på 30 meter dyp viser en synkende tendens i samme periode, og en høy andel av blågrønnalger i planteplanktonet for år 2001 er påfallende. blågrønnalger i planteplanktonet for år 2001 er påfallende. Vannkvaliteten i Gjersjøen med hensyn på klorofyll, fosfor og siktedyp klassifiseres, etter SFTs vannkvalitetskriterier, som "mindre god" i 2001. vannkvalitetskriterier, som "mindre god" i 2001. Det anbefales å fortsette den årlige overvåking av fosfor- og nitrogentilførselen fra de viktigste bekkene og av vannkvaliteten i Gjersjøen, samt å gjøre en mer inngående vurdering av belastningen fra de ulike aktiviteter i nedbørfeltet. Uten dette kontinuerlige programmet vil det være vanskelig å skille en langsom utvikling (positiv eller negativ) i innsjøen og i tilførslene, fra naturlige år-til-år variasjoner. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Oppegård kommune | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for vannforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NIVA-rapport;4547 | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge | nb_NO |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/ | nb_NO |
dc.subject | biomangfold og eutrofiering - ferskvann | nb_NO |
dc.title | Overvåking av Gjersjøen 1972-2001 og resultater fra sesongen 2001 | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | Norsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water research | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 50 | nb_NO |
dc.subject.keyword | eutrofiering | nb_NO |
dc.subject.keyword | algeoppblomstring | nb_NO |
dc.subject.keyword | forurensningsovervåking | nb_NO |
dc.subject.keyword | pollution monitoring | nb_NO |
dc.subject.keyword | algal blooms | nb_NO |
dc.subject.keyword | eutrophication | nb_NO |
dc.relation.project | O-21033 | nb_NO |