Miljøkonsekvenser ved mudring av Svelvikterskelen og deponering i Dramstadbukta

Abstract

Potensielle miljøkonsekvenser er vurdert ved mudring av 700.000 m³ masser fra Svelvikterskelen med påfølgende deponering i Dramstadbukta. Potensielle skadevirkninger av det marine miljø antas i hovedsak å være knyttet til oppvirvling og transport av forurensede sedimenter, tilslamming, fysisk forstyrrelse, endringer i geoteknisk stabilitet og begrensninger i fremkommelighet. Uønsket spredning av partikler og forstyrrelse av vandring hos ørret og laks ansees å være de viktigste av disse virkningsfaktorene. Både mudring og deponering vil kunne føre til partikkelspredning. Virkning på vandrende fisk vil minimeres ved å unngå mudring i sommerhalvåret, samt valg av mudringsutstyr og innretninger på mudre / deponerings-stedet. Det forventes at erosjon av bunnsedimentene i kanalen etter fullført mudring blir mindre enn den er i dag. Sannsynligheten for spredning av deponert materiale og derved mobilisering og transport av miljøgifter til vannmassene og videre til organismer i bukta vil være meget liten. Sannsynligheten for akkumulering av miljøgifter fra deponert materiale i fisk og skalldyr er derfor også liten. Det anbefales bruk av siltskjørt rundt deponeringstedet for å hindre partikkelspredning i de øvre vannlag, det anbefales også en kontrollert utlegging av massene for å sikre jevn tildekking av eksisterende bunn.