dc.contributor.author | Bjerkeng, B. | nb_NO |
dc.contributor.author | Ruus, A. | nb_NO |
dc.contributor.other | Bjerkeng, B. - Project manager | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Telemark | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-08-01T10:47:35Z | |
dc.date.available | 2014-08-01T10:47:35Z | |
dc.date.issued | 2002 | nb_NO |
dc.identifier | 4595 | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 82-577-4255-4 | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1894-7948 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/211872 | |
dc.description | Årsliste 2003 | nb_NO |
dc.description.abstract | Rapporten gir en statistisk vurdering av utviklingen i dioksininnhold i torsk, ørret, skrubbe, krabbe og blåskjell fra Grenlandsområdet, spesielt Frierfjorden frem t.o.m. 2001. Hensikten har vært å belyse noen av de spørsmål som har vært reist om datamaterialets og det eksisterende prøvetakingsprograms grunnlag for å trekke konklusjoner angående tidstrender. Tidsserier for dioksinnivåer i torsk (lever), ørret (filet), skrubbe, krabbe (smør) og blåskjell er først analysert hver for seg og deretter drøftet i sammenheng. Disse er sett i relasjon til den reduksjonen i utslipp som har funnet sted i perioden, spesielt den store utslippsreduksjonen omkring 1990. Analysen synes å vise klart signifikante reduksjoner i dioksinnivåene frem til 2001. I Frierfjorden er den estimerte endringen fra før utslippsreduksjonen og frem til i dag størst for blåskjell (40-70 gangers reduksjon). Endringen er midlere for arter som torsk og sjø-ørret (8-10 ganger) og minst for arter som er mest knyttet til bunn (skrubbe 3-4 ganger, krabbe 3 ganger). Reduksjonen over tid er altså minst for de arter hvor en vil vente at eventuelle lagre av miljøgifter i bunnsedimentene skulle gjøre seg mest gjeldende. Resultatene for de enkelte artene gir i stor grad lik relativ reduksjon over tid på flere stasjoner slik at forholdet mellom nivåene på de forskjellige stasjonene opprettholdes mer eller mindre. Dette er rimelig dersom de mekanismer som reduserer tilgjengeligheten av miljøgifter over tid virker omtrent likt i forskjellige områder. Et noe utvidet prøvetakingsprogram som tar sikte på å avklare sammenheng med biologiske faktorer under lik eksponering, kunne bidra til å gjøre trendanalysen sikrere, også når det gjelder tolkning av eldre data. Det kunne også være verdt å vurdere om et revidert fangstopplegg ville bidra til mindre variasjon mellom årene. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Statens forurensningstilsyn (SFT) | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for vannforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NIVA-rapport;4595 | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Overvåkingsrapport;860/02. TA-1916/2002 | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge | nb_NO |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/ | nb_NO |
dc.subject | miljøgifter - marint | nb_NO |
dc.title | Statistisk analyse av data for dioksin-nivåer i organismer i Frierfjorden/Grenlandsområdet | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | Norsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water research | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 56 | nb_NO |
dc.subject.keyword | dioksin | nb_NO |
dc.subject.keyword | organismer | nb_NO |
dc.subject.keyword | tidsutvikling | nb_NO |
dc.subject.keyword | dioxins | nb_NO |
dc.subject.keyword | organisms | nb_NO |
dc.subject.keyword | time | nb_NO |
dc.subject.keyword | trend | nb_NO |
dc.relation.project | | nb_NO |