Resipientundersøkelse i Trondheimsfjorden 2001. Miljøgifter i fisk

Abstract

Det er gjennomført resipientundersøkelser i Trondheimsfjorden for Trondheim kommune. Her rapporteres resultatene fra delundersøkelsen om miljøgifter i torsk (Gadus morhua) og skrubbe (Platichthys flesus) og sandflyndre (Limanda limanda) innsamlet fra 5 stasjoner. Det ble i hovedsak observert lave metallkonsentrasjoner. Blykonsentrasjonen i flatfisk fra Ranheim var imidlertid ca 7 ganger "bakgrunn". Nivået av tributyltinn (TBT) i torskelever lå under midlet av det som til nå er observert i Norge mens nivået av TPhT (trifenyltinn) lå over. Konsentrasjonen av PCB i torskelever varierte over en faktor på ca 8,5 og de høyste konsentrasjoner ble funnet i materiale fra Korsvika (markert PCB forurenset) og de laveste konsentrasjoner ved Ranheim og ved Folafoten (ubetydelig-lite forurenset). Konsentrasjonen av PCB i lever av flatfisk fra alle stasjoner lå over "bakgrunnsnivå" for norske kystfarvann. Den høyeste overkonsentrasjonen lå 6,6 x "bakgrunn" og ble observert i flatfisk fra Ranheim. Det ble observert lave konsentrasjoner av dioksiner og furaner (PCDF/D) i torsk (ubetydelig-lite forurenset basert på TEPCDF/D). Noe høyere giftighet var knyttet til dioksinlignende PCB forbindelser. Imidlertid utgjorde ikke disse forbindelser noe større miljøproblem utover det de måtte gjøre ellers langs kysten. I lever fra torsk innsamlet nær Turistskippiren ble det observert konsentrasjoner av PAH-forbindelser som lå nær eller noe over antatt høyt bakgrunnsnivå. De observerte konsentrasjoner antyder at metaller, TBT, HCB, HCH, DDT, PCDF/D og PAH i fisk fra Trondheimsområdet ikke utgjør noe stort problem mht spiselighet av fisk. Det er imidlertid mer uklart hva de øvrige tinnorganiske forbindelsene (TPhT, DBT) og dioksinlignende PCBer betyr. Med bakgrunn i data fra denne rapporten har imidlertid SNT frarådet å spise lever av fisk fanget i Havnebassenget fra Korsvika via Nyhavna og nedre del av Nidelva til Rosenborgbassenget.