Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKjellberg, G.nb_NO
dc.contributor.otherKjellberg, G. - Project managernb_NO
dc.coverage.spatialRingsaker (Hedmark)nb_NO
dc.coverage.spatialHedmarknb_NO
dc.coverage.spatialnb_NO
dc.coverage.temporal2002nb_NO
dc.date.accessioned2014-08-01T10:48:06Z
dc.date.available2014-08-01T10:48:06Z
dc.date.issued2006nb_NO
dc.identifier4681nb_NO
dc.identifier.isbn82-577-4348-8nb_NO
dc.identifier.issn1894-7948nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/212109
dc.descriptionÅrsliste 2006nb_NO
dc.description.abstractRingsaker kommune har f.o.m. 1997 et kommunalt overvåkingsprogram for sine vassdrag. I 2002 ble det foretatt kjemiske og biologiske undersøkelser i Kroksjøen, Sjusjøen, Grunna og Ljøsvann. Videre ble det utført biologiske feltobservasjoner i følgende ni (9) bekker: Ulvenbekken/Bausbekken, Harbybekken/Øksenbekken, Smedstadbekken, Evjua, Steinbekken, Lille Ringsakerbekken, Gaupa, Skredholsbekken og Kroksrudbekken som alle renner til Mjøsa. Kroksjøen, Sjusjøen, Ljøsvann og til dels Grunna var overgjødslet og hadde høyere konsentrasjoner av næringssalter og større tetthet og mengde (biomasse) av planteplankton enn forventet naturtilstand. Sjusjøen og Ljøsvann ble vurdert som middels næringsrike (mesotrofe), Kroksjøen som noe næringsrik (oligomesotrof ) mens Grunna ble vurdert som næringsfattig (oligotrof). Sammenlignet med undersøkelser som ble foretatt i 1990-tallet så var det små forandringer i Kroksjøen, Sjusjøen og Grunna, mens Ljøsvann var mindre påvirket av overgjødsling i 2002 Sammenlignet med forholdene i 1999. Unntatt Evjua så ble det ikke påvist bekkestrekninger som var direkte forurenset. Dvs. strekninger med synlig heterotrof begroing og/eller med masseforekomst av næringssaltkrevende fastsittende alger. I Evjua var en strekningen på ca 200 meter nedstrøms den gamle søppelplassen i Tandeskogen sterkt påvirket av jernbakterier og jernoker. Samtlige bekker var likevel mer eller mindre overgjødslet samt negativt påvirket av sand og jordpartikler. Flere tjern som ligger i bekkenes nedbørfelt var markert overgjødslet. Sammenlignet med tidligere undersøkelser fra 1998 så var det små forandringer i Ulvenbekken, Harbybekken, Steinbekken, Gaupa og Skredholsbekken. L. Ringsakerbekken hadde blitt mer påvirket av forurensninger, mens det var forbedringer i Smedstadbekken, Evjua og Krogsrudbekken. Resipientkapasiteten var klart overskredet i Evjua og L. Ringsakerbekken.nb_NO
dc.description.sponsorshipRingsaker kommune,nb_NO
dc.publisherNorsk institutt for vannforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNIVA-rapport;4681nb_NO
dc.rightsNavngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norgenb_NO
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/nb_NO
dc.subjectbiomangfold og eutrofiering - ferskvannnb_NO
dc.titleTiltaksorientert overvåking av vann og vassdrag i Ringsaker kommune. Årsrapport for 2002nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holderNorsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water researchnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og naturvitenskap: 400nb_NO
dc.source.pagenumber90nb_NO
dc.subject.keywordvassdragsovervåkingnb_NO
dc.subject.keywordvannkjeminb_NO
dc.subject.keywordbiologiske forholdnb_NO
dc.subject.keywordresipientkapasitetnb_NO
dc.subject.keywordwater quality monitoringnb_NO
dc.subject.keywordwater chemistrynb_NO
dc.subject.keywordbiological conditionnb_NO
dc.relation.projectO-21964nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge