dc.contributor.author | Kjellberg, G. | nb_NO |
dc.contributor.other | Kjellberg, G. - Project manager | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Ringsaker (Hedmark) | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Hedmark | nb_NO |
dc.coverage.spatial | | nb_NO |
dc.coverage.temporal | 2002 | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-08-01T10:48:06Z | |
dc.date.available | 2014-08-01T10:48:06Z | |
dc.date.issued | 2006 | nb_NO |
dc.identifier | 4681 | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 82-577-4348-8 | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1894-7948 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/212109 | |
dc.description | Årsliste 2006 | nb_NO |
dc.description.abstract | Ringsaker kommune har f.o.m. 1997 et kommunalt overvåkingsprogram for sine vassdrag. I 2002 ble det foretatt kjemiske og biologiske undersøkelser i Kroksjøen, Sjusjøen, Grunna og Ljøsvann. Videre ble det utført biologiske feltobservasjoner i følgende ni (9) bekker: Ulvenbekken/Bausbekken, Harbybekken/Øksenbekken, Smedstadbekken, Evjua, Steinbekken, Lille Ringsakerbekken, Gaupa, Skredholsbekken og Kroksrudbekken som alle renner til Mjøsa. Kroksjøen, Sjusjøen, Ljøsvann og til dels Grunna var overgjødslet og hadde høyere konsentrasjoner av næringssalter og større tetthet og mengde (biomasse) av planteplankton enn forventet naturtilstand. Sjusjøen og Ljøsvann ble vurdert som middels næringsrike (mesotrofe), Kroksjøen som noe næringsrik (oligomesotrof ) mens Grunna ble vurdert som næringsfattig (oligotrof). Sammenlignet med undersøkelser som ble foretatt i 1990-tallet så var det små forandringer i Kroksjøen, Sjusjøen og Grunna, mens Ljøsvann var mindre påvirket av overgjødsling i 2002 Sammenlignet med forholdene i 1999. Unntatt Evjua så ble det ikke påvist bekkestrekninger som var direkte forurenset. Dvs. strekninger med synlig heterotrof begroing og/eller med masseforekomst av næringssaltkrevende fastsittende alger. I Evjua var en strekningen på ca 200 meter nedstrøms den gamle søppelplassen i Tandeskogen sterkt påvirket av jernbakterier og jernoker. Samtlige bekker var likevel mer eller mindre overgjødslet samt negativt påvirket av sand og jordpartikler. Flere tjern som ligger i bekkenes nedbørfelt var markert overgjødslet. Sammenlignet med tidligere undersøkelser fra 1998 så var det små forandringer i Ulvenbekken, Harbybekken, Steinbekken, Gaupa og Skredholsbekken. L. Ringsakerbekken hadde blitt mer påvirket av forurensninger, mens det var forbedringer i Smedstadbekken, Evjua og Krogsrudbekken. Resipientkapasiteten var klart overskredet i Evjua og L. Ringsakerbekken. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Ringsaker kommune, | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for vannforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NIVA-rapport;4681 | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge | nb_NO |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/ | nb_NO |
dc.subject | biomangfold og eutrofiering - ferskvann | nb_NO |
dc.title | Tiltaksorientert overvåking av vann og vassdrag i Ringsaker kommune. Årsrapport for 2002 | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | Norsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water research | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 90 | nb_NO |
dc.subject.keyword | vassdragsovervåking | nb_NO |
dc.subject.keyword | vannkjemi | nb_NO |
dc.subject.keyword | biologiske forhold | nb_NO |
dc.subject.keyword | resipientkapasitet | nb_NO |
dc.subject.keyword | water quality monitoring | nb_NO |
dc.subject.keyword | water chemistry | nb_NO |
dc.subject.keyword | biological condition | nb_NO |
dc.relation.project | O-21964 | nb_NO |