Fisk og byttedyr fra Grenlandsfjordene - Datarapport for analyser av fett, PCDF/D, n.o. PCB, PCN og stabile isotoper av nitrogen og karbon (&13C, &15N)

Abstract

Dette er en datarapport for delprosjekt 3. Biologiske prosesser (opptak, flyt og effekter) i programpakken "Dioksiner i Grenlandsfjordene og presenterer data for analyse av polyklorerte dibenzofuraner/dibenzo-p-dioksiner (PCDF/D), fettinnhold samt bestemmelse av 13C, 15N i villfisk og byttedyr fra Frierfjorden og Breviksfjorden. Feltarbeidet for innsamling av materialet ble gjennomført med utgangspunkt i tokt med F/F G.M. Dannevig [samarbeidstokt med Havforskningsinstituttet (HI)]. Fire tokt for innsamling av organismer til miljøgiftanalyser ble gjennomført. Det ble observert en tendens til noe høyere fettinnhold i fisk fra Frierfjorden enn i Eidangerfjorden. Ingen systematiske forskjeller i fettinnhold i samme art/gruppe av byttedyr ble observert mellom de to fjordene. Alle fiskearter unntak sild hadde høyere 13C, 15N verdier i Eidangerfjorden enn i Frierfjorden. Dette kan tyde på kun en begrenset utveksling av torsk, skrubbe og sjøørret mellom de to fjordområdene. Hovedtrenden i dataene for 15N i sediment, detritus, alger og byttedyr ga økende verdier i følgende rekkefølge:sediment/detritus, alger, små evertebrater, småfisk. For evertebrater var det noe høyere verdier av både 15N og 13C i Eidangerfjorden enn i Frierfjorden. I all fisk og i poensielle byttedyr for fisk dominerte furaner fremfor dioksiner. Det var gjennomgående noe høyere konsentrasjoner i fisk og byttedyr fra Frierfjorden enn fra Eidangerfjorden. For enkelte organismegrupper var imidlertid forskjellen minimal. Heksafuraner synes i hovedsak å være den dominerende gruppe forbindelser i fisk fra begge fjordområdene. I lever skrubbe fra Eidangerfjorden var det imidlertid også et sterkt innslag av pentafuraner og heksafuraner. Oppmalt hel skrubbe inneholdt også en betydelig andel tetrafuraner. I filet av brisling dominerte pentafuranene sammen med heksafuranene. I lever av sild fra Eidangerfjorden dominerte den fullklorerte furanforbindelsen. I strandkrabbe og hestereke dominerte pentafuranene. I børstemark (Nereis) dominerte derimot den fullklorerte furanforbindelsen, muligens som en konsekvens av nær kontakt med sedimentene.