Kvikksølv i ferskvannsfisk fra Sør-Norge i 1998-2002, nivåer og tidsmessig utvikling

Abstract

Rapporten sammestiller data på kvikksølvkonsentrasjonene i ørret, abbor og gjedde fra 51 innsjøer i Sør-Norge, innfanget i perioden 1998-2002. Typiske nivåer hos ørret av stadardisert lengde (25 cm, 160 g) var 0,007 - 0,14 mg Hg/kg. Hos abbor (21 cm, 100g) var typiske konsentrasjoner i intervallet 0,17 - 0,48 mg/kg. Hos gjedde (53 cm, 1 kg) var de 0,41 - 0,81 mg/kg. var de 0,41 - 0,81 mg/kg. Konsentrasjonene viste tydelig tendens til å øke med fiskens lengde. Mattilsynets grense for omsetning av disse artene er 0,5 mg Hg/kg. I gjennomsnitt ble denne grensen overskredet hos ørret større enn 55 cm (1,8 kg) og abbor større enn 26 cm (230g). Hos gjedde er denne grensen 1,0 mg/kg, og i gjennomsnitt ble den overskredet hos fisk større enn 70 cm (2,4 kg). større enn 70 cm (2,4 kg). Det var tydelig sammenheng mellom fiskens plass i næringskjedene (trofisk nivå) og kvikksølvnivåene. Når ørret og abbor fikk et innslag av fisk i dietten skjedde det en brå økning i konsentrasjonene (biomagnifisering). det en brå økning i konsentrasjonene (biomagnifisering). For et mindre utvalg av bestandene fantes det eldre kvikksølvdata (1978-1992) som ble sammelignet med dagens nivåer, men ingen systematiske endringer kunne påvises for noen av artene. noen av artene. Datasettet med historiske vs. dagens konsentrasjoner ble anvendt i en statistisk analyse (power-analyse) som indikerer hvor stort datamaterialet må være for at man med en akseptabel sannsynlighet skal kunne påvise sigifikante effekter av en gitt størrelse. Slik informasjon er påkrevet for å kunne utvikle en optimal overvåkingsstrategi for kvikksølv i ferskvannsfisk.