dc.contributor.author | Kjellberg, G. | nb_NO |
dc.contributor.other | Kjellberg, G. - Project manager | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Oppland | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Hedmark | nb_NO |
dc.coverage.spatial | Akershus | nb_NO |
dc.coverage.temporal | 2001 - 2002 | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-08-01T10:48:43Z | |
dc.date.available | 2014-08-01T10:48:43Z | |
dc.date.issued | 2004 | nb_NO |
dc.identifier | 4816 | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 82-577-4496-4 | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1894-7948 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/212401 | |
dc.description | Årsliste 2004 | nb_NO |
dc.description.abstract | Mjøsas frie vannmasser hadde god økologisk status i samsvar med fastsatte miljøkvalitetsmål på våren og forsommeren både i 2001 og 2002. I august og utover høsten var det likevel sjenerende og uønsket stor forekomst av den storvokste kiselalgen Tabellaria fenestrata. Algemengden har p.g.a. dette økt i de siste to år og hadde særlig i 2002 en biomasse og biodiversitet som ikke var i samsvar med ønsket miljøkvalitetsmål. Dvs at Mjøsa fortsatt er inne i en ustabil økologisk tilstand der små belastningsøkninger og/eller klimatiske variasjoner kan bidra til markerte forandringer av planteplanktonet. Situasjonen i 2001 og særlig 2002 er eksempel på dette. Fosforkonsentrasjonene var likevel lave og i nært samsvar med satte miljøkvalitetsmål. En hygienisk/bakteriologisk undersøkelse etter en lengre periode med tørt vær i september viste at store deler av Mjøsa da var lite påvirket av fersk fekal forurensning. Det ble i 2001 og 2002 foretatt biologiske feltobservasjoner i Gausa, Moelva, Hunnselva og Vikselva. Det var næringssalter og tilførsel av jordpartikkler som påvirket elvene mest. Videre var nedre del av Hunnselva i 2002 påvirket av noen form for giftutslipp. På enkelte strekninger var Gausa, Hunnselva og Moelva også påvirket av lettnedbrytbart organisk stoff. Flere mindre innsjøer i nedslagsfeltene er overgjødslet og nå i ferd med å gro igjen. Skal vi nå og på sikt kunne opprettholde god økologisk status i Mjøsa og tilløpselver er det viktig å forsette arbeidet med å begrense tilførsler av forurensninger. I rapporten er det gitt forslag til tiltak som kan bidra til å sikre en varig god vannkvalitet og god biologisk status i Mjøsa med tilløpselver. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen (Styringsgruppa for interkommunal overvåking av Mjøsa med tilløpselver) | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for vannforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NIVA-rapport;4816 | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge | nb_NO |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/ | nb_NO |
dc.subject | biomangfold og eutrofiering - ferskvann | nb_NO |
dc.title | Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver. Samlerapport for 2001 og 2002 | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | Norsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water research | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og naturvitenskap: 400 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 165 | nb_NO |
dc.subject.keyword | forurensningsovervåking | nb_NO |
dc.subject.keyword | eutrofiering | nb_NO |
dc.subject.keyword | kjemisk og biologiske forhold | nb_NO |
dc.subject.keyword | pollution monitoring | nb_NO |
dc.subject.keyword | water chemistry | nb_NO |
dc.subject.keyword | eutrophication | nb_NO |
dc.subject.keyword | biology | nb_NO |
dc.relation.project | O-21047 | nb_NO |