Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKjellberg, G.nb_NO
dc.contributor.otherKjellberg, G. - Project managernb_NO
dc.coverage.spatialOpplandnb_NO
dc.coverage.spatialHedmarknb_NO
dc.coverage.spatialAkershusnb_NO
dc.coverage.temporal2001 - 2002nb_NO
dc.date.accessioned2014-08-01T10:48:43Z
dc.date.available2014-08-01T10:48:43Z
dc.date.issued2004nb_NO
dc.identifier4816nb_NO
dc.identifier.isbn82-577-4496-4nb_NO
dc.identifier.issn1894-7948nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/212401
dc.descriptionÅrsliste 2004nb_NO
dc.description.abstractMjøsas frie vannmasser hadde god økologisk status i samsvar med fastsatte miljøkvalitetsmål på våren og forsommeren både i 2001 og 2002. I august og utover høsten var det likevel sjenerende og uønsket stor forekomst av den storvokste kiselalgen Tabellaria fenestrata. Algemengden har p.g.a. dette økt i de siste to år og hadde særlig i 2002 en biomasse og biodiversitet som ikke var i samsvar med ønsket miljøkvalitetsmål. Dvs at Mjøsa fortsatt er inne i en ustabil økologisk tilstand der små belastningsøkninger og/eller klimatiske variasjoner kan bidra til markerte forandringer av planteplanktonet. Situasjonen i 2001 og særlig 2002 er eksempel på dette. Fosforkonsentrasjonene var likevel lave og i nært samsvar med satte miljøkvalitetsmål. En hygienisk/bakteriologisk undersøkelse etter en lengre periode med tørt vær i september viste at store deler av Mjøsa da var lite påvirket av fersk fekal forurensning. Det ble i 2001 og 2002 foretatt biologiske feltobservasjoner i Gausa, Moelva, Hunnselva og Vikselva. Det var næringssalter og tilførsel av jordpartikkler som påvirket elvene mest. Videre var nedre del av Hunnselva i 2002 påvirket av noen form for giftutslipp. På enkelte strekninger var Gausa, Hunnselva og Moelva også påvirket av lettnedbrytbart organisk stoff. Flere mindre innsjøer i nedslagsfeltene er overgjødslet og nå i ferd med å gro igjen. Skal vi nå og på sikt kunne opprettholde god økologisk status i Mjøsa og tilløpselver er det viktig å forsette arbeidet med å begrense tilførsler av forurensninger. I rapporten er det gitt forslag til tiltak som kan bidra til å sikre en varig god vannkvalitet og god biologisk status i Mjøsa med tilløpselver.nb_NO
dc.description.sponsorshipFylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen (Styringsgruppa for interkommunal overvåking av Mjøsa med tilløpselver)nb_NO
dc.publisherNorsk institutt for vannforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNIVA-rapport;4816nb_NO
dc.rightsNavngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norgenb_NO
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/nb_NO
dc.subjectbiomangfold og eutrofiering - ferskvannnb_NO
dc.titleTiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver. Samlerapport for 2001 og 2002nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holderNorsk institutt for vannforskning/Norwegian institute for water researchnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og naturvitenskap: 400nb_NO
dc.source.pagenumber165nb_NO
dc.subject.keywordforurensningsovervåkingnb_NO
dc.subject.keywordeutrofieringnb_NO
dc.subject.keywordkjemisk og biologiske forholdnb_NO
dc.subject.keywordpollution monitoringnb_NO
dc.subject.keywordwater chemistrynb_NO
dc.subject.keywordeutrophicationnb_NO
dc.subject.keywordbiologynb_NO
dc.relation.projectO-21047nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge