Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold i Randsfjorden med tilløpselver. Datarapport for 2003

Abstract

Vannkvaliteten i Randsfjorden har blitt overvåket regelmessig de siste 16 årene. Overvåkingen kom i gang som følge av kraftutbyggingen i Dokkavassdraget. Vannkvaliteten i den nordre delen av Randsfjorden (Flubergfjorden) har vært god med hensyn til algemengder og konsentrasjoner av næringssaltene fosfor og nitrogen i de siste 5-6 årene. Det har ikke blitt observert markerte algeoppblomstringer i denne perioden, men konsentrasjonen av tarmbakterier har vært relativt høy ved enkelte tilfeller. Årsaken til forbedringen i vannkvaliteten i denne perioden er trolig en kombinasjon av moderate tilførsler fra det lokale nedbørfeltet, og at de neddemte områdene i Dokkfløymagasinet har blitt utvasket for organisk materiale og næringssalter. Ved hovedstasjonen i Randsfjorden har vannkvaliteten stort sett vært stabil og god i perioden 1988-2003. Algemengden og andelen kiselalger viste en moderat økning i perioden 1998-2001, men reduksjon igjen i 2002-2003. Konsentrasjonen av fosfor var i 2002-2003 blant de laveste som er registrert i Randsfjorden. Ut fra middelverdiene for fosfor, klorofyll-a, tarmbakterier og siktedyp kan vannkvaliteten betegnes som meget god i 2003. Utviklingen i krepsdyrplanktonets sammensetning tyder på at predasjonspresset fra planktonspisende fisk som sik og krøkle økte utover på 1990-tallet, men at det har avtatt i de senere årene. Vannkvaliteten i Vassjøtjernet kan betegnes som mindre god til dårlig i 2003. Konsentrasjonene av fosfor og spesielt nitrogen var høye. Algemengden og sammensetningen av algesamfunnet var karakteristisk for middels næringsrike (mesotrofe) innsjøer. Krepsdyrplanktonet hadde en gunstig sammensetning med tanke på innsjøens "selvrensingsevne" med en betydelig andel effektive algebeitere. Størstedelen av Moselva var ubetydelig påvirket av forurensning, men de nedre delene var noe overgjødslet. Mesteparten av Sløvikelva var også tydelig overgjødslet. Direkte punktutslipp ble ikke påvist i de to elvene, så tilførslene må trolig komme som utsig fra flere kilder samt som avrenning fra dyrket mark.